I Europa tar antibiotikaresistens like mange liv som influensa, tuberkolose og HIV/AIDS til sammen
Av Svein Lie, fagdirektør og lege, Helsedirektoratet
Ukritisk bruk av antibiotika er et stort problem fordi det fører til at bakterier utvikler motstandskraft mot antibiotika. I Norge har vi Strategi og Handlingsplan mot utvikling av antibiotikaresistens. Opplæring og økt bevissthet gir resultater: Leger skriver nå ut mindre antibiotika enn i 2012. Reduksjonen har vært størst i behandling av luftveissykdommer.
Siden penicillin ble oppdaget i 1928 har antibiotika vært en av hjørnesteinene i moderne medisin. Vedvarende overforbruk og misbruk av antibiotika til mennesker og dyr har imidlertid ført til fremvekst og spredning av AMR. Årlig dør anslagsvis 37 000 mennesker i Europa av infeksjon på grunn av bakterier som var resistente mot antibiotika. Det er omtrent like mange som det samlede antall døde på grunn av influensa, tuberkulose og HIV / AIDS.
Samlet bruk av antibiotika er redusert med 24% siden 2012
Handlingsplan
Handlingsplanen disponerer ikke store bevilgninger, men samlet effekt av alle tiltak i spesialist- og primærhelsetjenesten er likevel stor. Mangeårig innsats fra miljøet bak NORM og NORM-VET ved avdeling for mikrobiologi ved universitetet i Nord-Norge, Folkehelseinstituttet (FHI), Kompetansesenteret for antibiotikabehandling i sykehus (KAS), RELIS/KUPP, Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og de mikrobiologiske laboratorier ved helseforetakene er avgjørende for resultatene vi har oppnådd.
Hele handlingsplanen finner du her
Samlet bruk av antibiotika er redusert med 24% siden 2012. En kan finne informasjon om dette via publikasjoner fra Folkehelseinstituttets registre, nasjonalt kvalitetsindikatorsystem, Helsedirektoratets nøkkeltallrapport, NORM/NORM VET-rapportene, punktprevalensundersøkelser om antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner og sykehusapotekenes legemiddelstatistikk. Rapporten NORM/NORM-VET 2018 konkluderer med:
I Norge er forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt lav i bakterier fra mennesker og dyr. Dette skyldes lavt forbruk av antibiotika, et fordelaktig forbruksmønster, og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier. Resultatene som presenteres i rapporten, viser at strategiene mot antibiotikaresistens har vært vellykkede både i husdyrholdet og i helsevesenet. Det er imidlertid nødvendig med kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen slik at antibiotika også i fremtiden vil være effektive for de som trenger det. NORM/NORM-VET-rapporten er viktig for å dokumentere utviklingen av antibiotikaforbruk og resistens hos mennesker og dyr, og for å evaluere effekten av tiltak.
Det er grunn til å rose leger og småbarnsforeldre
Når vi målene?
Det ser ikke ut til at vi når alle målene for reduksjon innen utgangen av 2020, men vi har gjort store framskritt:
- Vi nådde målet om 20 % reduksjon antibiotika ved luftveisinfeksjoner allerede i 2016 og vi er på vei til en 35 % reduksjon i 2020. Det er mange småbarn i gruppen som kommer til legen for luftveisinfeksjoner og det er grunn til å rose både leger og småbarnsforeldre for arbeidet som er gjort på dette feltet.
- I 2018 ble 84 % av all antibiotika forskrevet i kommunesektoren, det vil si i allmennlegetjenesten og sykehjem. Samlet forskrivning per fylke varierer. Dersom forskrivningen fra allmennleger og sykehjem var like lav i alle fylker, som for gjennomsnittet av de fire fylkene som ligger lavest ville vi trolig nådd målet om samlet reduksjon på 30 %.
- Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har organisert opplæringstilbud til fastleger og leger og annet helsepersonell i sykehjem. Leger som har deltatt i opplæringen har hatt større reduksjon i forskrivning enn leger som ikke ha deltatt. Tiltakene fra ASP, NOKLUS og RELIS sitt arbeid med kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP-antibiotika) har vært viktig for å utvikle og sikre nødvendig bevissthet om bruk av antibiotika. Det har vært frivillig å delta. Det er viktig å sikre at tilbudet når ut til alle fastleger og å opprettholde kompetansen hos leger som har gjennomført opplæringen.
- Alle helseforetak har redusert bruken av bredspektrede antibiotika, men det er stor variasjon i hvor langt de har kommet. Dersom alle helseforetak hadde samme forbruk som gjennomsnittet for de fem foretakene som ligger lavest, ville vi trolig nådd målet i handlingsplanen om 30 % reduksjon. Helseforetakene som har lavest forbruk av antibiotika har lagt vekt på tydelig målsetning, kvalitetsarbeid og ledelse.
Det ble gjennomført kartlegging av, og kommunikasjonstiltak rettet mot befolkningen og spesielt småbarnsforeldre i 2017 og 2018. Kartleggingen, utført av Opinion, viste at det fremdeles er mange som vet lite om hvilke sykdommer som kan behandles med antibiotika. Kartleggingen i 2018 ble utført på samme måte i alle de nordiske landene. Resultatene viste at det er liten forskjell i hva befolkningene i de nordiske landene vet om bruk og nytte av antibiotika.
Anbefalinger for videre arbeid
- Primærhelsetjenesten må fortsatt utfordres på å oppnå reduksjon av antibiotikaforskrivningen fra allmennleger og ved sykehjem. Kommunene må involveres i dette.
Målet er at alle leger i primærhelsetjenesten, målt fylkesvis, innen utgangen av 2020 skal forskrive antibiotika på samme nivå som for de fire fylkene som ligger lavest for 2018.
- De regionale helseforetakene har ansvar for å følge opp forskrivning av antibiotika i sykehusene.
Målet er at alle helseforetakene innen 2020 skal innrette seg mot et nivå på antibiotikaforskrivning som er på nivå med gjennomsnittet for de fem foretakene med lavest forbruk i dag.
- Utdanningstilbudet gjennom Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) og de regionale legemiddelinformasjonssentre som driver produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell (RELIS) må vurderes for å sikre at det når fram til legene og videreføres for å sikre riktig forskriving av antibiotika.
Den som vil lese mer om arbeidet med Handlingsplanen kan lese hele rapporten her: Statusrapport 2018 – Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten 2016–2020
