Når forbrukerne tar feil
Vi trenger ikke flere holdningskampanjer, vi trenger bedre design.
Verden går mot klimakatastrofe om vi ikke gjør noe snart, sier klimaforskerne. Samtidig spiser folk kjøtt i mengder, flyr stadig til Granca for å drikke cervezas, og forbruker som aldri før. Hva betyr det for designere at folk tar dårlige valg, og hvordan kan vi designe oss ut av det?
Når vi i designbransjen i dag jobber med å utvikle nettsider og tjenester, jobber vi for å prioritere brukerens behov foran alle de uvesentlige tingene nettstedets eier egentlig ønsker å prakke på brukerne. Det har fungert ypperlig så langt, for vi har jo alle lyst til å ha en effektiv og smidig kundeopplevelse.
Frie valg = dårlige valg?
Men hva så når kunden ikke har rett? Når brukeren ikke tar rasjonelle valg? Tar valg som på lengre sikt skader seg selv og andre?
I kapitalismens begynnelse ble mennesket sett på som et rent rasjonelt vesen. Frie mennesker som gjør frie valg, i et fritt marked. Demokratiet er basert på at velgeren vet best, og markedet er basert på at kunden alltid har rett.
Men vi mennesker tenker sjelden selvstendig. Når vi f.eks. er i grupper, blir stadig flere vurderinger gjort på dårlig grunnlag, for å oppnå harmoni og konformitet heller enn å finne de beste løsningene. I den grad vi tenker selv, tar hjernen så mange snarveier på veien at det ikke alltid ender opp med en veldig rasjonell tanke, selv om den kanskje føles slik.
Det er ekstra vanskelig å få folk til å ta gode, selvstendige og rasjonelle valg når det gjelder klima. Klimasaken legger til grunn at det er vår skyld at klimaet går til helvete, og budskap som forteller deg at det er din skyld, er budskap som ofte har vanskelig for å nå gjennom. Frykt, skyldfølelse og selvbeskyttelse utløser benektelse.
«Skinnhellige dommedags-raddiser som tror de er bedre enn oss andre» leder til «Denne klimakrisen er sikkert ikke så reell uansett».
«Og så de jævla veggisene, da». Utstår de ikke. Best å bare stappe i seg pølser.
Så, hvordan får vi folk til å ta mindre ødeleggende valg uten å bare vifte med pekefingeren?
La folk tenke på noe annet
Som designere risikerer vi å designe ting som bare forsterker problemene med mindre vi tenker nytt.
Vi risikerer å ende opp som Dieter Rams, Braun-designeren som i en alder av 86 år angrer på at han ble designer, fordi han bidro til så mye overdrevet forbruk gjennom sitt arbeid.
Men bruksmønstre kan endres og barrierer kan fjernes, gjennom design. Miljøvennlige valg kan gjøres lettere tilgjengelig i en travel hverdag slik at folk hjelpes til å ta bedre valg. Kanskje kan det også bli enklere enn andre valgmuligheter.
Eller kanskje man bare skal fjerne valgmuligheten. Det er ikke alt som kan legges på forbrukeren, som jo uansett ikke handler særlig rasjonelt. Når Jernia nå jobber for å fjerne plastemballasjen sin gjør vi som kunder bedre valg enten vi vil det eller ei.
Skal du leie webhosting er det ikke sikkert «det grønne, litt dyrere strømsparende alternativet» er tiltalende nok. Kanskje ikke du gidder å forholde deg til det i øyeblikket? Du har kanskje nok å tenke på med barna og husarbeid, og å sjekke Twitter-feeden til Trump. Det er like greit at alternativene er grønne og bærekraftige i utgangspunktet, så kan du heller bruke tankekraften på de andre tingene.
Det er nok skrot i skapet nå
Det er en åpenbar konflikt mellom at vi skal bidra til å selge produkter og tjenester, samtidig som vi vil at folk skal forbruke mindre. Er det ikke naivt å tro at man kan designe for redusert forbruk og samtidig tjene penger? Hvem vil vel leie deg inn om du reduserer salget deres?
Men salg og forbruk trenger ikke nødvendigvis være det samme. Vi kan selge ting som har bedre kvalitet og varer lengre. Vi kan få mer ut av mindre.
Tenk på det — hvor mye av skrotet du har stående i skapet eller liggende digitalt trenger du egentlig? Mye av skrotet ditt er det vi designere som har laget (sorry). Kanskje kan man forbruke smartere og mer miljøvennlig, om man trenger å forbruke i det hele tatt.
Hva om du fokuserer på å slette innhold når du utvikler nettsider? Om det stemmer at en epost på 1mb har samme Co2-avtrykk som 118 meters kjøring i en bensinbil, kan du å slette ⅓ av innholdet på en nettside og bidra til redusert Co2-avtrykk tilsvarende mange bilturer (denne artikkelen er et unntak siden den har så viktig budskap, altså). Ofte er det uansett mye skrot som står i veien for at resten av innholdet skal kunne skinne, og bidra til en bedre kundeopplevelse.
Hva med å lage et nettsted som laster ultrakjapt og dermed tar lite båndbredde og strøm?
En måte å omgå hele «bruk og kast»-mentaliteten på er ved å gå over til sirkulærøkonomi. Ressursene i en økonomi kan enten bli til nye ressurser, eller til søppel. Ofte må noen bare tenke utenfor boksen og bryte med konvensjonene.
H&M tar imot brukte klær som brukes i produksjonen av nye. Adidas lager sko av plast fra havet. IKEA jobber for å være 100% fornybar i 2020. Mens Filippa K leier ut klær som du så leverer tilbake så de kan leies på nytt. Slik unngår man å skape skrot i utgangspunktet, mens forbrukere tar bedre valg uten å bli utsatt for en holdningskampanje.
