Utfordringen — Hvordan lære barn verdien av penger?

Dette er episode 2 i bloggserien “Innovasjon i store organisasjoner” som er skrevet sammen med Sveinung Dalatun . I forrige episode lærte vi om hvor vanskelig det er for en organisasjon å ha fokus på å innovere og optimalisere på eksisterende produkter samtidig. I denne episoden vil vi fortelle om våre erfaringer fra et innovasjonsprosjekt i SpareBank 1, og gi dere et innblikk i hvilken utfordring vi skulle løse.

Kontantene forsvinner og barna våre ser oss foreldre tæppe det magiske kortet hver gang vi kjøper noe. Stadig flere unge sliter med betalingsproblemer og høy kredittgjeld. Måten vi lærte å bruke penger på har forsvunnet, så hvordan kan vi lære barna våre verdien av penger? Denne utfordringen jobbet teamet mitt med. Siden problemet vi skulle løse var ukjent ønsket banken og teamet at vi skulle jobbe etter prinsipper fra lean startup og hypotesedrevet utvikling.

For meg personlig var dette et hyperaktuelt tema å jobbe med. Jeg har to barn som er i målgruppen. En gutt på 8 og en jente på 12 år. De har veldig ulik tilnærming til å bruke, spare og tjene penger. En er litt gjerrig og en bruker for mye. Eller med andre ord — en som får den andre til å kjøpe ostepop, men spiser det selv. Som mamma har jeg egentlig ikke vært så opptatt av å lære barna mine verdien av penger. Kanskje fordi jeg synes det er et herk med kontanter, men mest fordi jeg ikke har vært så bevisst dette med “barn og økonomi”. Det er vi foreldre som har ansvar for å lære barna våre økonomi, ikke skolen. Fikk du litt dårlig samvittighet nå? Vel, du er ikke alene, for det er mange foreldre som har det.

Da vi fikk utfordringen var det ingen i teamet som kunne noe om dette temaet, og vi måtte sette oss en inn i problemområdet og skaffe oss masse innsikt. Vi startet med å gjøre noen typiske skrivebordsøvelser — søke etter informasjon og lese oss opp på “barn og økonomi”. Vi fant artikler på nett fra forbrukerøkonomer, noe i dagspressen, litt fra nettsidene til andre banker, lover og regler og anbefalinger fra forbrukertilsynet og en forskningsrapport. Det vi lærte ble styrende for hele produktutviklingen:

• Forskning viser at økonomisk sosialisering læres i familien og at økonomisk fornuft går i arv. Foreldre er finansielle rollemodeller.
• Barn blir mer kunnskapsrike om bruk av penger når de er gitt en bred erfaring og mulighet til å få, bruke spare og håndtere utgifter
• Økonomisk sosialisering er avgjørende og påvirker hvordan barn og unge utvikler sine økonomiske verdier, holdninger og adferd som igjen påvirker deres økonomiske selvstendighet og hvor vellykket overgangen til voksenlivet blir.

Kilde: Childhood Financial Socialization and Young Adults’ , Financial Management Jinhee Kim and Swarn Chatterjee.

Som mor, som er født og oppvokst i Norge, forteller instinktet mitt at det er urettferdig at økonomisk fornuft går i arv. Jeg vil at alle barn skal ha de samme mulighetene, uavhengig av hvilke forutsetninger de blir født inn i.

Forskningen sier også at det er viktig at vi som foreldre gir barn muligheten til å praktisere og styre økonomien sin selv. Barna må få kjøpe seg ting de vil ha, med egne penger, selv om vi ikke synes det er et godt kjøp. De må få spare penger til noe de ønsker seg og de må få mulighet til å tjene penger. De bør få fast ukelønn, slik at de kan lære å fordele pengene ut over en periode. Vi som foreldre må tillate at barna gjør feil, for det lærer de av. Det er tross alt bedre at de bruker opp 200 kr på noe vi synes er tull, enn at de sløser bort det første studielånet.

To veldig motiverende og drivende faktorer for meg gjennom hele produktutviklingen hadde utgangspunkt i dette: Kan vi med dette arbeidet være med å endre forutsetningene for noen barn? Og kan vi bidra til at færre unge blir gjeldsslaver?

Med denne innsikten måtte jeg begynne å jobbe med mine egne barn. I første samtale med min eldste datter viser det seg at hun trodde “økonomi” betydde sortering av søppel. Jeg ble veldig overrasket, men det var kanskje ikke så rart. Ordet ligner på økologi, og det har de lært om på skolen. Jeg bestilte bankkort til henne og etter dette har hun fikset økonomien sin selv. Ikke bare har det gitt henne trening, men det har gjort hennes og min hverdag mye enklere. Jeg sparer masse tid på ting hun klarer bedre selv, som for eksempel å kjøpe bursdagspresang til venninner og klær til seg selv når hun trenger det. I tillegg kan hun gjøre enkle kjøp for familien, som for eksempel brød på vei hjem fra skolen. Det er vinn-vinn.*)

Min datter som prøver å åpne pengeskapet (gatekunst i Bodø) Foto: Marit Andreassen

Verdiforslaget

Etter skrivebordsøvelsen gjennomførte vi først noen enkle markedstester, der vi la ut annonser på Facebook for å sjekke responsen, og lærte at: Vi hadde mange klikk, noe som viste at folk viste interesse. Vi lærte også at det er vanskelig å tolke resultatet og å sette suksesskriterier.

Vi gjennomførte brukertester, intervjuer med fageksperter, og jevnlige spørreundersøkelser.

Vi hadde to ulike målgrupper med ulike behov, motivasjon og smertepunkter; barn og foreldrene. Derfor ble brukertestene gjennomført med både barn og foreldre. Vi intervjuet dem om pengevaner og barna fikk testet en interaktiv prototype. Vi fikk belyst en rekke behov og smertepunkter for begge målgruppene og kunne etterhvert utarbeide et verdiforslag for dem. For foreldrene er det viktig å gi gode råd og verktøy som kan hjelpe barna. For barna er det viktig å få oversikt og kontroll på sine egne penger. Og dette må skje på en trygg, sikker og motiverende måte. Verdiforslagene ble testet ut, endret og tilpasset flere ganger, etterhvert som vi tilegnet oss mer kunnskap.

Et smertepunkt utpekte seg spesielt— barn har ingen opplagt måte å se hvor mye penger de har, og at de må spørre foreldrene om dette ofte. Vi bestemte oss for lage en enkel løsning for å teste nettopp dette. Vi utviklet en minimal app med et design og språk tilpasset barn, hvor de enkelt kan se hvor mye penger de har og når pengene går inn og ut av konto. Banken hjalp oss med å rekruttere pilotbrukere og vi fikk raskt mange barn og foreldre som ønsket å delta. Appen var i pilot i et år og vi testet en rekke ideer og hypoteser og appen fikk stadig mer funksjonalitet. Nå kan barna for eksempel sette seg et sparemål og enkelt overføre penger til egen sparekonto. Vi utviklet et produkt for barn, sammen med barn. **) Produktet ble lansert i april og har fått mange brukere. En stor andel av brukerne er aktive, noe som kan bety at det gir barna verdi.

Jeg vet jo ikke, med unntak av mine egne barn kanskje, om vi har utviklet et produkt hvor barna lærer verdien av penger. Eller om vi faktisk kan endre forutsetningene for noen barn og at færre blir gjeldsslaver i ung alder. Men vi har utviklet et produkt som gir dem mulighet til å lære av forbruket sitt og til å spare — og på den måten gi barn mulighet til å trene på viktige økonomiske prinsipper. Så jeg håper det.

Hva skjer videre?

Nå har du fått et innblikk i utfordringen vi fikk og hvordan vi fant et problem vi ønsket å løse. I kommende innlegg skal vi skrive om: Hvordan vi mener store organisasjonar kan rigge seg for produktutvikling og hva som kreves av teamet.

❤ Tidligere innlegg: https://medium.com/smidigalliansen/kvifor-er-innovasjon-vanskeleg-i-store-organisasjonar-1cfede27db1d

Dette er episode 2 i en bloggserie som er skrevet sammen med Sveinung Dalatun- for å inspirere og fremme produktutvikling i store og mindre organisasjoner.

*) Jeg brukt mine barn som som inspirasjonskilder underveis, men det har ikke vært beslutningsgrunnlag i produktutviklingen.

**) Appen heter Spink og er et produkt utviklet av SpareBank 1, og ble lansert i april 2018. Les mer om Spink her: https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/privat/daglig-bruk/mobil-og-nettbank/mobilbank-for-barn.html

Mine kilder til inspirasjon:

❤ Bøkene: The Lean Startup av Eric Ries, Running Lean avAsh Maury, Sense and Responde av Jeff Gothelf, Josh Seiden, masse blogger på Medium om Entreprenuership, innovasjon, tech etc.

❤ Foredrag, coaching og gode diskusjoner med Mads Mobæk, Anders Christensen og Hans Magnus Næss Inderberg