Investeringsstrategi for tidligfaseinvesteringer
Å investere i tidligfaseselskaper krever en helt annen investeringsstrategi og tilnærming enn å investere i etablerte og mer modne selskaper, som nevnt i Artikkel 1 her. Det er ulike risikoprofiler, ulik tilgang på tall og data, ulike krav til kompetanse, og ulik tidshorisont. Dette kan skape hodebry for M&A-avdelinger som bruker tradisjonelle metoder for å vurdere om et selskap er en god investering eller ikke. En etablert virksomhet sin strategi for tidligfaseinvesteringer kan i stor grad ligne på investeringsstrategien til Venture Capital (VC) selskaper, men mens VC-selskaper kun jakter høyest mulig finansiell avkastning, så søker etablerte virksomheter å oppnå andre strategiske mål i tillegg. Dette er ofte mål knyttet til vekst, innovasjon, teknologi, kompetanse, innsikt og læring, og fart. Denne kombinasjonen gjør ofte tidligfaseinvesteringer krevende for etablerte virksomheter.
Tidligfaseinvesteringer kan sammenliknes med både tradisjonell investering (M&A) og det å etablere egne innovasjonssatsninger i virksomheten. De finansielle målene deler suksessfaktorer med M&A, mens de strategiske målene og riggen for hvordan man strukturert bør jobbe med tidligfaseinvesteringer likner mer på en innovasjonssatsing — både når det kommer til kunnskap, organisering, strategi og målstyring. Dette gjør at de som jobber med tidligfaseinvesteringene bør ha kompetanse innen både investeringer og innovasjon — og gjerne spesifikt erfaring med søk og screening av liknende selskaper, samt investerings- og oppkjøpserfaring i tilfeller hvor man ikke kan bruke historiske data. Organisasjonen kan velge å sette sammen et nytt team eller bruke eksisterende team i organisasjonen til å jobbe med tidligfaseinvesteringer, eller så kan man velge å opprette egne Corporate Venture Capital (CVC) fond som jobber dedikert med dette.
Struktur og rammeverk for å jobbe med tidligfaseinvesteringer
I tillegg til selve investeringsstrategien er det viktig å sette opp riktige prosesser og insentiver som sikrer ønsket måloppnåelse. Dette rammeverket tar for seg helheten:
Mandat og føringer: Utdyper hvilke retningslinjer som setter føringer for investeringsstrategien, f.eks. midler til forvaltning. Investeringsmandatet sier noe om grad av usikkerhet i marked og forretningsmodell som det ønskes at man investerer i, samt område for forretningsutvikling (f.eks. industri, deler av industrien)
Målbilde: Ambisjoner og strategiske mål. Her beskrives hvordan satsingen ser ut på et bestemt tidspunkt i fremtiden, og hvilken verdi satsingen gir til selskapet, både kvantitativt og kvalitativt, som ønsket totalavkastning på porteføljen og oppnåelse av strategiske mål
Verdier/Prinsipper: De verdier og forretningsprinsipper som ligger til grunn. Verdiene er ofte i henhold til morselskapets verdier, mens prinsippene er skreddersydde til tidligfase-investeringene. Eksempler her er å være langsiktig, å sikre godt samarbeid og dialog med gründere samt å sikre at alle investeringer har synergier med morselskapet
Investeringsstrategi: Overordnet plan for å lykkes med å nå målbildet. Se eget avsnitt lenger ned
Mål og nøkkelresultater: En beskrivelse av hva man ønsker å oppnå på relativt kort sikt (<12 måneder) og hvilke finansielle og strategiske måleparametere man skal benytte. Bør ikke være mer enn fem. Målene brukes til operasjonalisering av strategi og bidrar til å skape enighet og engasjement rundt hva man skal oppnå og tvinger en dermed til å prioritere. Hvert mål har kvantifiserbare nøkkelresultater. Et eksempel kan være å ha gjennomført x antall investeringer første 6 månedene
Prosess: Beskriver hvordan man arbeider med investeringsobjekter i ulike faser, f.eks. fra å generere deal-flow, til screening til investering.
Evalueringskriterier: Utdyper hvilke kriterier man benytter for å evaluere om det er aktuelt å investere i et selskap. Evalueringsmetodikken har som formål å fange opp potensialet, risikoen og mulighetene som finnes i investeringsobjektet. Tidlig i et selskaps livsløp er det få kjente faktorer og lite informasjon å basere sin vurdering på, mens man hos mer modne selskap vet mer om f.eks. inntekter og kostnader). Hovedområdene kan derfor vektes ulikt for selskaper i ulik fase. Typisk vektes for eksempel selskapets gründere og ledelse høyere hos tidligfaseselskaper, enn ved modne selskaper
Styring: beskriver satsingens styringsmekanismer, som porteføljestyring, organisering, godkjenningsprosesser/governance, o.l. Styringen detaljerer hvilket ansvar som ligger hvor, og hvilken beslutningsmyndighet investeringsteamet har vs. f.eks. styret.
Videre er en smidig struktur som evner å tilpasse seg fort basert på læring og markedet, og som evner å fange opp aktuelle investeringsobjekter hyppig, nøkler for å lykkes med tidligfaseinvesteringene. Rammeverket og «riggen» for tidligfaseinvesteringer bør derfor være tilpasningsdyktig og kunne justeres etter første 6 måneder, 12 måneder osv. etter oppstart.
Hva bør investeringsstrategien inneholde?
Investeringsstrategien beskriver den overordnede planen som gjør at satsningen skal lykkes med de finansielle og strategiske målene som blir etablert. Det anbefales å jobbe iterativt med investeringsstrategien slik at den kan tilpasses læring og konkrete erfaringer. Investeringsstrategien bør inneholde:
Investeringsfokus / investeringstese, f.eks. bransjer og type selskaper teamet eller CVC-fondet skal investere i som gjør at man vil oppnå ønskede finansielle og strategiske mål
Risikoprofil, f.eks. modenhetsfase på objektene man vurderer investere i, med tilhørende oppside og risiko, og risikoreduserende tiltak for porteføljen som helhet. Her er det vanlig av etablerte virksomheter investerer i selskaper som er i ulike faser, men de fleste er i enten i det som kategoriseres som «Tidligfase» eller «Vekstfase» i figuren under, der «Modent» også attraktivt. Ytterst få investeringer, om noen, plasseres i «Såkorn». Ved å investere i selskaper med ulik modenhet vil teamet/fondet kunne balansere risikoen, og samtidig hente ut ønsket innsikt og strategiske effekter fra de ulike selskapene. Det er dermed viktig at de store etablerte aktørene klarer å være fleksible nok til å tilpasse seg de ulike selskapene i de ulike utviklingsfasene.
Omfang, f.eks. antall årlige selskaper man ønsker å investere i, rammer for førstegangsinvestering per selskap, mulighet for oppfølgingsinvesteringer, totale investeringsrammer over tid, etc. Her er det noen grunnleggende læringer store selskaper kan ta fra VCene. Å satse på å velge ut enkeltselskaper som oppfyller alle målene er såpass vanskelig at man bør la være, det er derfor bedre å investere mindre beløp i flere enn større beløp i få for å sikre diversifisering av porteføljen. Man kan selvsagt treffe, men da utgjør flaks en stor del av investeringsstrategien. Investeringene skjer over tid, gjerne mange år, og man bør ikke være for utålmodig når det gjelder avkastning. Man investerer i tidligfase for det lange løp. Videre bør man lete etter selskaper som har et stort oppsidepotensial (store selskaper bør også lete etter «unicorns», selv om dette ikke er like pressende som for VCer)
Verdiforslag ovenfor tidligfaseselskapene som man ønsker å investere i som, noe som gjerne trengs i et kompetitivt marked. Hva får tidligfaseselskapene ved å få dere som etablert aktør med på laget, i tillegg til finansielle midler selvsagt? En stor forskjell mellom investeringer i etablerte selskaper og investeringer i startups, er hvor stor andel man kjøper seg inn på, og hva man som investor kan tilby utover penger. Store selskaper vil ofte konkurrere med andre VCer om å få investere i en attraktive startups. Det er derfor viktig å være tydelig på hva man kan tilføre utover penger. Det være seg å bli en stor kunde eller gi aksess til unik distribusjon, kompetanse eller infrastruktur
Forankring av investeringsstrategien i toppledelsen
Videre må investeringsstrategien mot tidligfaseselskaper være forankret i toppledelsen. På lik linje som så mye annet, er drivkraft og forankring fra øverste hold avgjørende for å muliggjøre momentum og lang investeringshorisont. Man må også forstå og være tro til egen investeringsstrategi. Finansielt motiverte investeringer vil kreve et helt annet fokus på verdsettelse og direkte avkastning, sammenlignet med strategiske motiver der synergieffekter mot egen kjernevirksomhet kan kompensere for direkte finansielle tap.
Sprint Consulting har god erfaring med tidligfaseinvesteringer: gjennom kunder, gjennom egne sweat-equity investeringer og gjennom Skyfall Ventures, et investeringsselskap Sprint er deleier av. Ta kontakt om du ønsker høre mer.
💌 Synes du det er interessant å lese det vi skriver om? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og motta spennende lesning og invitasjoner til relevante webinarer rett i innboksen din.
