Du må få rett til å vite
Norge kan bli første land i verden som pålegger virksomheter å oppgi produksjonssted for varene de selger. Det skulle for så vidt bare mangle.
Vet du hvor klærne du står og går i akkurat nå, er produsert? Ville det ha betydd noe for deg, hvis du visste at genseren din er sydd av en arbeider som aldri har tid til å være sammen med familien sin?
Zhang Changpu jobber på en kinesisk tekstilfabrikk som syr klær for det norske markedet. Han forteller om gode arbeidsforhold, en lønn han kan leve av og tid til familien. Slik har det ikke alltid vært. Hos sin tidligere arbeidsgiver måtte Zhang jobbe opp mot 17 timers arbeidsdager uten nok hvile. Han bodde sammen med syv personer på et lite rom, og fasilitetene var svært dårlige. “It has caused hidden dangers in my body”, sier han.
Etikkinformasjonsutvalget har nettopp overlevert forslaget om en Åpenhetslov til Regjeringen. Dersom loven blir vedtatt av Stortinget, vil Norge være første land i verden som pålegger alle virksomheter å ha åpne fabrikklister. Det betyr at forbrukerne får innsikt i hvor produktene de kjøper er produsert. Dette vil være et paradigmeskifte i arbeidet med forbedring av arbeidsforhold i leverandørkjedene til norske virksomheter.
I løpet av de siste tiårene har global handel økt kraftig. I Norge importerer vi varer for flere milliarder kroner hvert år, og en stor del av produksjonen skjer i lavkostland der arbeidstakernes rettigheter er få og vilkårene ofte dårlige.
Barnearbeid og moderne slaveri
Zhang er en av de heldige som syr klær for norske forbrukere. I dag har han en arbeidsgiver som er opptatt av at han har det bra. Han får betalt ferie og lønn til avtalt tid. Dessverre er ikke hans situasjon representativ. Lave lønninger, overtidspress og mangelfull sikkerhet preger nemlig store deler av verdens vareproduksjon.
International labour organization (ILO) anslår at 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri. 152 millioner barn er ofre for barnearbeid.
Norske virksomheter kan ved å bry seg og ved å bruke sin innkjøpsmakt, bidra til å forbedre arbeidshverdagen for fabrikkarbeidere i den globale vareproduksjonen.
Menneskerettigheter må veie tyngst
I dag har norske forbrukere få rettigheter når det gjelder innsyn i og kunnskap om hvor varer er produsert.
I forslaget til den nye loven tas forbrukeren på alvor. Åpenhetsloven gir alle rett til informasjon om produksjonssted og rett til å vite hvordan virksomheter jobber med oppfølging av menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i leverandørkjedene.
Åpenhet er fremtiden. Likevel har enkelte bransjer fortsatt kultur for å hemmeligholde opplysninger om produsenten. Ofte gjemmer man seg bak argumenter om forretnings- og konkurransehensyn. Det er derfor god grunn til å tro at lovforslaget vil møte motstand.
Når forslaget skal behandles bør likevel hensynet til menneskerettigheter og gode arbeidsforhold for de som jobber under uverdige forhold, veie tyngst. Erfaring har vist at oppfordringer ikke er tilstrekkelig. Det må lovgivning til for å sikre at alle virksomheter tar sitt ansvar for etisk handel på alvor.
Til neste år er det 15 år siden Stormberg ble den første sports- og tekstilmerkevaren i Norge som offentliggjorde fabrikklistene. Vi mener kundene har rett til å vite. Vi har derfor vært åpne om hvor vi produserer våre varer, om lønnen til fabrikkarbeidere, og om vårt forbedringsarbeid på fabrikkene vi handler fra.
Åpenhet har vært en viktig driver for bedre arbeidsforhold i vår leverandørkjede. Stormberg har ikke opplevd noen konkurransemessige utfordringer ved å gi alle innsyn i hvor vi produserer. Tvert imot.
Åpenhet som grunnleggende prinsipp
Åpenhet er en av grunnsteinene i vårt demokrati, det er nedfelt i Grunnloven. Gjennom åpenhet legger vi grunnlag for tillit mellom borgere og myndigheter, og mellom forbrukere, sivilsamfunn og virksomheter.
Åpenhet i seg selv er en kraft til forbedring og endring. Rett til informasjon gir forbrukere, media og organisasjoner makt til å påvirke næringslivet og myndighetene. Det har vi sett flere eksempler på, blant annet Regnskogfondet og Grønn Hverdags palmeoljekampanje i 2012, som førte til 2/3 reduksjon i palmeoljeforbruket i Norge på ett år. Uten en miljøinformasjonslov hadde bedriftene neppe delt informasjon om palmeoljeinnholdet i produktene sine, og hele grunnlaget for kampanjen hadde falt bort.
Handler om å bry seg
Til syvende og sist handler dette om internasjonal solidaritet. Det handler om å bry seg om arbeidshverdagen til fabrikkarbeidere i lavkostland — alle kvinner og menn som jobber for at norske forbrukere skal kunne kjøpe varer til rimelige priser. Det handler om at mennesker som Zhang Changpu har rett på akseptable arbeidsforhold og lønn å leve av. Han har rett til hvile og til å ha fritid nok til å være sammen med sin kone og sine barn. Å sikre disse rettighetene for hele leverandørkjeden burde være høyt oppe på agendaen i norsk næringsliv.
Norske forbruksvarer kan gjerne selges til lave priser, men ikke for enhver pris.
Steinar J. Olsen, Stormberg-gründer og medlem av Etikkinformasjonsutvalget.
Kronikken ble først publisert på dn.no 27.11.19, og i Dagens Næringslivs papiravis, 28.11.19
