Hos bonden i Sør-Afrika
Det siste året har Stormberg vært med i et omfattende kartleggingsprosjekt for å komme helt til bunns i leverandørkjeden på ull. Målet er å bidra til forbedringer for både mennesker, dyr og miljø.
Sør-Afrika har lang tradisjon for ullproduksjon, og er blant verdens største produsenter. Det meste av ullen eksporteres til andre land, og Kina, der Stormbergs produksjon foregår, er det største markedet.
Dyrevelferd og etisk handel er noe vi setter høyt i Stormberg. Ingen — hverken dyr eller mennesker, skal måtte lide for våre produkter, og vi er opptatt av å gjøre det vi kan for å påvirke og legge tilrette for gode forhold i hele leverandørkjeden. Skal vi klare det må vi først og fremst ha sporbarhet, og innsikt til å vite hva vi kan jobbe med.
Prosjektet; «Due Diligence Project on merino and mohair from South Africa» startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom flere norske virksomheter i 2019. Etisk Handel Norge leder prosjektet, og Norad har bidratt med finansiering.
Et nøstearbeid
Ull handles ofte på børs, noe som kan vanskeliggjøre sporbarheten. Ved hjelp av et godt og langvarig forhold til leverandørene våre i Kina har vi fått tilgang til et “BAC-nummer” som ullen som handles på børs er merket med. Dette nummeret ledet oss til riktig område i Sør-Afrika, til gårdene der ullen som brukes i Stormberg produkter kommer fra.
Siden det ikke har vært gjort tilsvarende studier på ull i Sør-Afrika tidligere visste vi lite, og prosjektet startet derfor med en bred kartlegging. Både hjelpeorganisasjoner, fagorganisasjoner, produsenter av frukt og grønt, forskere og andre med relevant kunnskap om landet ble kontaktet.
- Litt etter litt fikk vi kontakt med lokale organisasjoner i Sør-Afrika, og via tidligere leder for Norsk folkehjelp kom vi i kontakt med en lokal fagbevegelse. Det ble et skikkelig nøstearbeid før vi kunne samle trådene og gå i gang med selve kartleggingen av gårdene, forteller Reidun Blehr Lånkan, prosjektleder og seniorrådgiver i Etisk Handel Norge.
Klimaendringene truer
På grunn av jordsmonn og vanntilgjengelighet er det bare 3% av Sør-Afrika som kan regnes som fruktbart land, og mindre enn 12% er egnet for dyrking av avlinger. Sør-Afrika regnes som et land med vannknapphet, noe som blir stadig mer akutt som følge av klimaendringene. Husdyrproduksjon er derfor viktig. Sauer og geiter er mer motstandsdyktige i møte med tørke og klimaendringer enn mange andre husdyr, i tillegg til at kostnadene med saue- og geitehold er lavere enn ved mange andre former for oppdrett. Derfor er sauehold utbredt i Sør-Afrika, og særlig i de tørre områdene.
Tett på
En lokal forsker ble hyret inn for å lede kartleggingen i tett dialog med Etisk Handel Norge. I løpet av seks måneder ble 27 gårder i området Eastern Cape og 6 i Northen Cape besøkt. Til sammen ble 82 gårdsarbeidere, 36 klippere, 5 fabrikkarbeidere og 5 transportører intervjuet, i tillegg til en rekke sentrale aktører og lokale interesseorganisasjoner.
- Vi møtte endel skepsis i starten, og valgte derfor å sette ned et eget panel; «Due Diligence Research Advisory Panel» som hjalp med å legge tilrette for innsyn på gårdene, forteller Reidun .
Lovgivning er ikke nok
Sør-Afrika har en av verdens mest progressive arbeidskraftlovgivning. Tvangsarbeid og barnearbeid er strengt forbudt, og retten til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger er nedfelt i landets grunnlov. Sør-Afrika har også streng lovgivning om helse, miljø og sikkerhet, og overtidsarbeid er regulert med minimums hviletid. En vanlig arbeidsuke i Sør-Afrika er 45 timer. Selv om den progressive lovgivningen har tatt opp i seg mesteparten av den negative arven fra koloni- og apartheidtiden, kom det tydelig frem gjennom studiet at mange av utfordringene ikke er mulige å endre gjennom lovgivning.
Bønder i ull- og mohairsektoren opererer i et veldig utfordrende økonomisk marked. Marginer er trange og tørkeforholdene har gjort det enda vanskeligere. På toppen av dette er det stor politisk usikkerhet som gjør langsiktig investeringer mer usikkert.
På gårdene var det ofte familiære bånd, og relasjonen mellom gårdseier og arbeidere er ofte nære — de jobber sammen side om side. Underveis i kartleggingen hørte vi historier om bønder som var presset til å si opp arbeidere på grunn av harde kår, men som likevel hadde latt dem bli boende for å jobbe for tak over hodet og mat fordi de ikke hadde andre steder å dra. Vi hørte også om en bonde som hadde bygd et eget hus der hans arbeidere kunne bo når de ble gamle og gikk av med pensjon. Pensjonsordningene i landet er ikke så mye å leve av.
Det var i det hele tatt lite konflikter mellom gårdseiere og arbeidere. Sør-Afrika har også et relativt godt fungerende arbeidstilsyn, med jevnlige inspeksjoner på gårdene der de sjekker at lover og regler overholdes. Dersom det oppstår uenighet bistår og hjelper de lokale distrikskontorene.
Et spørsmål om levelønn
I 2019 innførte Sør-Afrika et nasjonalt minstelønnsnivå. Tross dette er minstelønnen i landbrukssektoren under det som «Trading Economics» har beregnet som levelønnsnivået i landet. Beregningen tar riktignok ikke hensyn til lokale variasjoner eller fordeler som subsidiert bolig, matforsyning, subsidiert energi, vann osv.
På mer enn 60% av gårdene i denne kartleggingen rapporterte arbeidere å motta vesentlig mer enn minstelønn. Arbeidere på mer enn 70% av gårdene rapporterte at de mottok ytterligere ikke-kontante fordeler. Fordelene varierte fra matgodtgjørelse som kjøtt og andre matrasjoner til transport til skoler for barna til arbeiderne. 30% av arbeiderne i studiet fikk gratis boliger. På de andre gårdene måtte arbeidere betale et lavt, subsidiert beløp for boligen. Drøyt 60% av gårdene ga gratis vann og over 10% ga gratis elektrisitet til arbeiderne. Der arbeidere måtte betale for vann og strøm ble det sagt at det var ment for å sikre en forsvarlig bruk av disse knappe ressursene.
Ut fra alle godtgjørelser som ikke regnes som betalt lønn, er det vanskelig å beregne hvorvidt levelønnsprinsippet er tilstrekkelig oppfylt, men at lønn er en utfordring i sektoren hersker det liten tvil om. Den økonomiske situasjonen i landet, og de stadig økende konsekvensene av klimaendringene truer både gårdseiere og arbeidere.
De fleste arbeidere er uten utdanning og har ikke mulighet til å dra andre steder for å få seg jobb. Barnearbeid er ikke vanlig på gårdene i Sør-Afrika. Utfordringene som ble kartlagt er i stor grad knyttet til lønn, korte kontrakter og lav utdanning og mobilitet for gårdsarbeidere. Særlig de som jobber med klipping hyres ofte inn på korte kontrakter og må jobbe hardt i den perioden av året der klippingen foregår.
Dyrevelferd
I Sør-Afrika er det en offisiell bransjeforening for ullindustrien, Cape Wools SA. De har laget en ‘Code of Best pracis» for sauehold som er en veileder for bøndene. Enkle klippeinstrukser og plakater om riktig dyrehold var slått opp på flere av gårdene som ble besøkt.
Dyr er verdifulle og blir ivaretatt så godt som mulig av bøndene som er intervjuet. Rovdyr er kanskje en av de største truslene for dyrene som oftest går fritt på beite. Dersom et dyr blir skadet blir det tatt inn og holdt under nøye observasjon, og ved behov kontaktes veterinær. Hvis skadene er så alvorlige at det ikke nytter med behandling vil bøndene vanligvis skyte dyret selv for å unngå at det skal lide. Dette gjøres bare der det ikke er noe annet alternativ, og er i tråd med RWS (Responsible Wool Standard) og ZQ (Australian Wool Network) sine krav.
I kartlegging samarbeidet vi også med RWS (Responsible Wool Standard), som besøkte mer enn 80 gårder i den samme perioden, og som gjorde enda grundigere undersøkelse av forholdene for dyrene på gårdene. Et tema som kom opp var kastrering, og hvilke metoder som er mest skånsomme for dyrene.
Veien videre
I første fase av prosjektet har det vært viktig å få en oversikt over de sosiale og miljømessige forholdene. Nå jobber vi med å sette opp en plan for hvordan vi kan jobbe med forbedringer sammen med de involverte. Blant tiltakene som utpeker seg er opplæring og kompetanseheving viktig.
- For flere av farmerne, særlig emerging farmers, er kompetanseheving både på kvalitet og bærekraft essensielt for å kunne levere til det internasjonale markedet, og sikre en best mulig pris på produktet de leverer. Vi søker å samarbeide med den nasjonale industrien og bygge på det arbeidet de allerede gjør på bærekraft. Særlig vil vi fokusere på arbeidstakere på gårdene og i prosesseringsfabrikker for å styrke deres posisjon, sier Reidun.
For å lykkes med forbedringsarbeid hos produsentene har vi knyttet til oss lokale aktører som skal lede og koordinere arbeidet i Sør- Afrika. Deres rolle blir blant annet å samarbeide med de ulike lokale organisasjonene som er involvert, og ikke minst med gårdene og arbeiderne. Det hjelper lite om vi sitter fjernt i Norge og planlegger uten at vi inkluderer de det faktisk gjelder. Arbeidet skal i gang nå i slutten av februar 2019, og det blir da viktig å overvåke og evaluere underveis. Forbedringsarbeid er ikke gjort over natten, men vi har tro på at gjennom tett samarbeid, forståelse for kulturforskjeller og situasjonen til menneskene som er involvert, så kan vi steg for steg være med og bidra til en bedre verden for alle som jobber i leverandørkjedene til norske virksomheter.
Handel med verdensmarkedet er pekt på som noe av det viktigste for ullsektoren i Sør-Afrika. Uten mulighet til å eksportere sine varer til andre land vil levebrødet til mange tusen mennesker forsvinne. Det er derfor viktig at de kan være trygge på at vi fortsatt vil handle med Sør-Afrika, og at vi sammen kan jobbe med forbedringer.
Stormberg ble i september 2002 Norges første sports- og tekstilmerkevare som ble tatt opp som medlem av Initiativ for Etisk Handel (Nå Etisk Handel Norge). Les mer om vårt arbeid med etisk handel her
