Julegaver fra slaver?
I disse dager handles det julegaver for milliarder av kroner. Gaver som skal skape glede og vise at vi bryr oss om de som står oss nær. Men vet du hvor julegavene du handler er produsert?
Uverdige arbeidsforhold, fabrikkarbeidere med liten eller ingen tid med familien. Lønninger det ikke er mulig å leve av. Overtidspress. Få, om noen, rettigheter. Elendig sikkerhet. Barnearbeid. Moderne slaveri. Dette er den ubehagelige sannheten bak mange av varene som havner under norske juletrær.
Mange tror at slaveri er noe som eksisterte i en fjern fortid. Situasjonen er dessverre den at flere mennesker lever i slaveri i dag, enn noen gang tidligere. International labour organization (ILO) anslår at 40 millioner mennesker er ofre for moderne slaveri, og 152 millioner barn er ofre for barnearbeid.
Du må få rett til å vite
Undersøkelser har vist at de fleste nordmenn ønsker å ta informerte kjøpsvalg for å ikke bidra til uverdige arbeidsforhold, men i dag har forbrukere få rettigheter når det gjelder innsyn og kunnskap om hvor varer er produsert. Det er opp til den enkelte virksomhet hva de vil dele av informasjon.
Norge kan nå bli det første landet i verden som krever åpenhet om produksjon av varer. Dersom stortingspolitikerne neste år vedtar Etikkinformasjonsutvalgets forslag til Åpenhetslov, vil du få rett til å vite hvor varer du handler er produsert, og hvordan norske virksomheter jobber med oppfølging av menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold i sin leverandørkjede. Alle virksomheter som selger varer til forbrukere, kan bli pålagt å ha åpne fabrikklister.
«Den stygge siden av et vakkert spill»
De siste tiår har den globale handelen økt kraftig. I høst var næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Qatar for å delta på feiringen av 50 års næringssamarbeid mellom Norge og Qatar.
Qatar har fått bred kritikk for å utnytte migrantarbeidere til bygging av anleggene til Fotball-VM i 2022. I rapporten «Den stygge siden av et vakkert spill» fra 2016 slår Amnesty fast at migrantarbeiderne har blitt utsatt for systematiske overgrep og i noen tilfeller tvangsarbeid. I høst slo Amnesty alarm igjen. Lite har skjedd siden 2016, til tross for mange fagre løfter.
Åpenhet er fremtiden
Åpenhet er en kraft til forbedring og endring. Rett til informasjon og innsyn gir fagforeninger, forbrukere, media og organisasjoner makt og mulighet til å påvirke. Likevel hemmeligholder deler av norsk næringsliv hvor de gjennomfører sin produksjon. Dette viser at oppfordringer til åpenhet ikke har vært tilstrekkelig. Det må lovgivning til for å sikre at alle virksomheter tar sitt ansvar for etisk handel på alvor.
Virksomheter som har offentliggjort sine fabrikklister og vært åpne om hvor de produserer, har erfart at åpenhet bidrar til bedre arbeidsforhold og økt verdighet for de som produserer varene.
Stortinget bestemmer
Dersom Stortinget vedtar Åpenhetsloven, vil norske politikere kunne sette en internasjonal standard for ansvaret nasjonale virksomheter har for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter i sin leverandørkjede.
«Norge har og vil fortsette å ta en tydelig lederrolle i arbeidet med ansvarlig næringsliv internasjonalt» sa næringsministeren under sitt besøk i Qatar i november. Det er et positivt og godt signal fra regjeringen. Åpenhetsloven gir viktige svar på hvordan dette i praksis kan gjøres.
Til syvende og sist handler dette om internasjonal solidaritet. Det handler om å bry seg om de mange fabrikkarbeidere i lavkostland — kvinner og menn som jobber for å produsere julegavene som snart skal gis i mange hjem. Det handler om at de har rett på akseptable arbeidsforhold og lønn å leve av. Det handler om at mennesker ikke skal utsettes for tvangsarbeid og moderne slaveri. Det handler om at forbudet mot barnearbeid må respekteres — barn skal få anledning til å gå på skole.
Å sikre disse menneskerettighetene bør være høyt oppe på agendaen for politikere, og for norsk næringsliv. Julegaver kan gjerne selges til lave priser, men ikke for enhver pris.
Steinar J. Olsen, Stormberg-gründer og medlem av Etikkinformasjonsutvalget.
Kronikken ble først publisert på fvn.no og i Fædrelandsvennens papiravis, 17.12.2019.
