Norges største ytringsfrihetsproblem
Netthets fører til søvnløse netter, frykt for egen sikkerhet og gjør at folk trekker seg unna debatten. Derfor kaller Amnesty det Norges største ytringsfrihetsproblem.
I flere år har netthets vært på toppen av Amnestys prioriteringsliste. Hvorfor? Jo. Fordi vi ser hvor skadelig det er for de som utsettes. Og fordi vi ser at viktige stemmer trekker seg unna debatten, fordi de ikke orker mer. Derfor er netthets et ytringsproblem. Vi kaller det Norges største.
Amnesty har gjennomført store undersøkelser i 2018 og i 2021. Vi har sett særlig på kvinner og politikere. Det som er helt tydelig, er at funnene i våre undersøkelser bygger opp under det samme som funnene i andres, senest en helt fersk undersøkelse fra Antirasistisk senter om minoriteter og netthets. De som trekker seg unna er nettopp de stemmene som offentligheten trenger å høre mer fra — minoriteter, kvinner og unge.
I undersøkelsen vi gjennomførte i 2018, fant vi at mer enn 1 av 10 kvinner i Norge har blitt trakassert på nett. Dette er et enormt tall — i overkant av 300 000. Men vi i Amnesty mener det er vel så bekymringsfullt at blant de som ikke personlig har opplevd netthets, oppgir så mye som 53 prosent at de er bevisste, og modererer seg, for å unngå å bli trakassert på nett. Slik stilner netthetsen også de som ikke hetses.
I 2018 fant vi også at 2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd netthets. I tillegg til undersøkelsene gjennomførte Amnesty 19 intervjuer med kvinnelige politikere, både riks- og lokalpolitikere fra hele landet og fra alle de politiske partiene som er representert på Stortinget. Og: Bare én av de 19 kvinnelige politikerne som Amnesty intervjuet sier hun ikke har opplevd noen form for netthets.
Mange frykter at netthets hindrer rekrutteringen til og utholdenheten i politikken, spesielt for kvinner. Slik blir netthets også et demokratisk problem.
Dette bildet ble tydeligere i august i år, da vi lanserte en ny undersøkelse, som kartla netthets blant stortingskandidater til stortingsvalget. Den gikk ut til alle topp ti-kandidater på listene til alle partier i alle fylker. Med andre ord var det veldig mange fler enn de mest profilerte politikerne som deltok. Dette er også politikere med stor variasjon i alder, kjønnsuttrykk, bakgrunn og hvor aktive de er på sosiale medier.
Med det i mente, synes vi det er oppsiktsvekkende at 4 av 10 som svarte sa de hadde blitt utsatt for netthets.
Der kom det også frem at minoritetspolitikere ofte hetses for hudfarge, religion eller etnisitet. Mens kvinner hetses fordi de er kvinner — 54 % av kvinner har blitt hetset for sitt kjønn, mot 2 % menn.
De som deltok i undersøkelsen fortalte også om hvordan de blir påvirket. Noen skrev at de var redde for egen sikkerhet. De som svarte, fortalte også om at de har blitt mer forsiktige med å si hva de mener, blitt mer nervøse i debatter, eller sover dårligere.
Ikke bare gjør dette at folk trekker seg fra debatten, eller at temaer som man vet er kontroversielle — som innvandring eller klima — blir temaer som politikere ikke orker å ta opp. Det er ikke bare et problem for ytringsfriheten for den enkelte, det kan også gjøre at viktige temaer ikke tas opp. Og ikke minst er det et problem for demokratiet hvis politikere ikke orker å engasjere seg.
Sosiale medier
Dette handler også om forretningsmodellene til Facebook og andre sosiale medier. I 2018 endret Facebook algoritmene sine. Bakgrunnen var at vi brukte mindre tid på Facebook, og vi scrollet mer. Da blir vi mindre attraktive for annonsører. For å få oss til å like, dele, kommentere mer, valgte Facebook å prioritere innhold som engasjerer — skaper likes, deling og kommentarer.
Problemet med dette er at det som skaper mest engasjement er det som skaper sinne. Facebook har selv dokumentert at det førte til at desinformasjon, hat, ekstremt innhold og netthets blir forsterket. Dette kom blant annet frem i Facebook Files-lekkasjene, som fikk mye medieoppmerksomhet nå i høst. Derfor jobber Amnesty også med å endre Facebook og andre teknologigiganter slik at algoritmene ikke virker på denne måten.
Men det er mange andre tiltak som må til for å gjøre noe med netthetsen. Det handler om forebygging, hvor skolen selvsagt spiller en viktig rolle. Politikere må selv gå foran som gode eksempler.
Og så handler det om nok ressurser til politiet for å håndtere anmeldelser på en god måte.
Samtidig er veldig mye av hetsen ikke ulovlig — og bør kanskje heller ikke være det, ut fra et ytringsfrihetsperspektiv. Men selv om hetsen ikke er ulovlig, betyr ikke det at den ikke rammer hardt — og folk blir ofte dessverre veldig alene i å håndtere den. Derfor er det viktig at folk har et sted å gå. En idé vi i Amnesty diskuterer om dagen, er om det bør opprettes en instans hvor folk kan henvende seg når de blir utsatt for netthets. Kanskje de får hjelp til å vurdere om det skal anmeldes, eller til å kontakte plattformen der det har skjedd, eller til å få slettet noe på nettet — eller bare noen å prate med.
Vi har i alle fall kommet et sted hvor vi vet nok om problemene netthetsen skaper. Det er på høy tid med faktiske tiltak, som hindrer at folk blir utsatt for netthets — og som gjør at de som blir utsatt, får mer hjelp enn i dag. Dette vil vi i Amnesty fortsette å jobbe for.
Av Ingrid Stolpestad, politisk rådgiver i Amnesty International Norge
