Slik satt jeg «Fanget i revet»

Lars Gunnar Bergstad
Stormberg
Published in
7 min readNov 7, 2020

Til vanlig er jeg Visuell Kommunikasjonssjef i Stormberg, og utdannet grafisk designer. Rollen er vid, og brer seg over mange områder. Men nå har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før: Ombrekking av bok.

En stor del av min rolle i Stormberg har som hovedoppgave å sørge for at vi best mulig kommuniserer Stormbergs merkevare visuelt. Dette gjør jeg ofte ved å sette sammen grafikk, bilder og tekst til noe som skal appellere til Stormbergs Kunder. Jeg elsker utfordringer og en variert arbeidshverdag!

Dette er da meg. På hjemmekontor.

Familien er den viktigste målgruppen til Stormberg, så når daglig leder skriver barnebok og jeg er med i prosjektet er ikke det et stort steg bort fra hverdagen. Men der hvor det å skrive bok har vært første gang for Hege, har det å brekke om en bok vært første gang for meg. Og det har vært kjempegøy!

Min oppgave har vært å bearbeide tekst fra Hege og illustrasjon fra Hege Terese, og sy alt sammen grafisk til å bli en digital utgave av boka som sendes til trykkeriet.

Jeg ønsker å ta deg gjennom min prosess; fra å kunne lite om ombrekking av bok, til å kunne nok til at vi har laget en nydelig bok.

Det hele startet med noen rammer:

Boka skal ha:
…20 sider innmat a størrelse 20x20 cm.
…hardt omslag.
…heldekkende illustrasjoner fra Hege Terese på alle sider.
…godt lesbar tekst og font tilpasset målgruppen.

Denne typen layout-jobb gjør jeg i Adobe InDesign. Til tross for at jeg aldri har brekt om en bok før, så har jeg god kjennskap til InDesign gjennom utdanning og jobben. Et annet viktig verktøy har vært YouTube. “How to layout a book” gir mange nyttige svar for en som ikke har gjort det før!

Opprette dokumentet
Med “rammene” på plass har jeg mulighet til å opprette et InDesign dokument, med blanke ark i riktig størrelse, klare til å plassere innhold på.

Men jeg vet av erfaring at det kan være lurt å kontakte trykkeriet for å høre om det er spesifikke detaljer de er opptatt av før jeg gjør det. Grunnen til at jeg kontakter trykkeriet i forkant er at det kan være omfattende å endre grunnleggende ting i ettertid, når tekst og bilder er tilpasset i dokumentet.

Trykkeriet ga beskjed om å legge på 3 mm bleed, eller utfall på norsk. Disse 3 mm legges inn som et slingringsmonn for kniven som kutter arket. Hvis en illustrasjon eller bilde kun går til enden av arket, og det er hvitt utenfor, kan kniven potensielt kutte slik at det blir hvite streker på kanten av arket. Med 3 mm ekstra kan kniven bomme litt og likevel ha illustrasjonen helt ut til kanten. Bleeden legges inn i egen innstilling i InDesign-dokumentet.

Jo flere innstillinger du gjør riktig i starten, jo færre ting må du justere på om du må gjøre noen i ettertid.

Nå kan jeg gå videre til neste steg i prosessen.

Mengdetekst
Etter noen samtaler med Hege og Hege Terese omkring sidefordeling og lignende, kan jeg begynne med å opprette tekstbokser i InDesign-dokumentet.

InDesign gir mulighet til å lenke flere tekstbokser. I praksis betyr det at jeg kan opprette 10 tekstbolker på 10 forskjellige sider som er lenket sammen. Det vil si at jeg kan kopiere inn mengdetekst fra Hege i en av tekstboksene, og all teksten vil fordele seg utover de 10 tekstbolkene. Hege og Hege Terese hadde allerede tanker om hvilke del av teksten som skulle ligge på hvilken side, så jeg fordelte tekstboksene på de sidene de hadde sett for seg.

Font
Fonten måtte være godt leselig, men gjerne appellere til yngre lesere. “Håndskrevne” fonter, eller den typen man ofte ser i tegneserier, var noe vi tidlig ønsket å utforske, men som en del av prosessen syns jeg alltid det er lurt å utforske flere og “sikre” varianter.

For å finne fonten lagde jeg et utkast av boka hvor hver side hadde forskjellig font. Her er en av de sidene. Legg også merke til illustrasjonen, som først var tenkt på første side.

Tradisjonelt sett er det såkalte serif-fonter som benyttes i bøker. Det mest kjente eksemplet på en slik font er Times New Roman. En slags motsetning av serif-fonter er sans-serif-fonter. Eksempler på disse er Helvetica, Calibri eller Arial. Disse ser du ofte på skjermer og på nett fordi de i et univers som baserer seg på pixler ofte blir lettere å lese.

Likevel falt vi på en sans-serif font til «Fanget i revet». En tykk bok full av tekst krever struktur og ryddig font, som gjør det lett for deg å lese mye og lenge. I en barnebok, hvor tekststørrelsen er stor, man har god plass, og det skal være lettere for unge øyne å lese, syns vi Futura Handwritten fungerte utmerket. Den er godt lesbar, og står godt til de håndtegnede illustrasjonene.

God kontrast = god lesbarhet
Da vi hadde landet font var også illustrasjonene fra Hege Terese nærmest de du ser i den ferdige boka. Utover i prosessen har jeg fokusere på å tilpasse tekst slik at den er lettleselig.

Ved å gjøre noen testutskrifter kunne vi oppdage potensielle kontrastutfordringer lettere enn på skjerm.

Kontrastforholdet mellom tekst og bakgrunn må være god, slik at ikke noe av den hvite teksten “forsvinner” i Hege Tereses illustrasjoner. Noen steder så vi at det var hensiktsmessig å tilpasse illustrasjonene til teksten, gi teksten mer plass, ved å flytte på tang, tare eller fisk. Andre steder gjorde vi endringer i teksten slik at viktige deler av illustrasjonen kunne komme godt frem.

Omslaget
Coveret, eller omslaget, er viktig. Det er jo førsteinntrykket! Jeg har vært så glad gjennom hele prosessen for at vi har hatt Hege Tereses fantastiske illustrasjoner. Hennes fargevalg og strek er “øverste hylle”, og med heldekkende illustrasjon på coveret blir den lett å få øye på, enten det er i en hylle eller henslengt på et nattbord på barnerommet. Mitt “bidrag” på coveret må derfor ikke forstyrre dette, men helst forsterke det. Tittel og annen tekst er derfor nøye plassert for å lede øyet til de viktigste elementene for en som ser boka første gang: Tittelen, de illustrerte hovedpersonene og øvrig illustrasjon.

En tidlig versjon av coveret, ikke langt unna, men ikke helt slik den endte opp med å se ut. Hege Terese tegnet også tittelen, og vi gjorde kontrastendringer for å synliggjøre illustrasjonene ytterligere.

Også til coveret fikk jeg en god mal fra trykkeriet, som blant annet sa meg hvor bretten kommer, og hvor mye ekstra illustrasjon vi trengte utover kantene for at ingenting skulle “forsvinne” i kutten.

Korrekturrunder
Gjennom å eksportere og sende flere utkast frem og tilbake via mail kommer vi frem til sluttproduktet. Både Hege og Hege Terese har vært delaktige i alle korrekturrundene. Vi har alle hatt små og store innspill, og det beste samarbeidet er der hvor alle tilbakemeldinger har som hensikt å løfte hverandre og sluttproduktet. Og akkurat sånn har det vært i denne prosessen.

Er du en som sender ut korrektur: Vær tydelig på hva du ønsker tilbakemelding på. Hvis du ikke er ferdig med noe, men ønsker tilbakemelding på noe annet, si i fra om det når du sender utkastet. Hjelp den som tar korrektur med å gi deg gode tilbakemeldinger.

Er du en som tar korrektur: Prosessen blir mer konstruktiv om du setter av litt ekstra tid til å gi gode tilbakemeldinger. Hjelp de andre med å forstå. Fokuser mer på hvorfor og hva. Kanskje du ikke alltid helt vet hva du “ikke liker”, men jeg tror du klarer å peke på noe mer enn at “Jeg liker ikke helt forsiden”. “Jeg tror forsiden hadde blitt bedre hvis vi fikk mer fokus på den lille haien og eremittkrepsen. Kanskje flytte den til midten?” gir mye mer å jobbe med. Da kan vi prøve og se!

Siste finpuss
Neste steg på var å på nytt ta kontakt med trykkeriet for å sørge for at eksporten av den digitale boka ble gjort i henhold til de behovene trykkeriet har. Et par justeringer, og boka var klar for å sendes til trykkeriet.

Som et siste ledd i finpussen sender trykkeriet først en digital versjon av hvordan sidene ser ut. Dette gjøres for å forsikre oss om at ikke det er mangler i fila de har mottatt. Deretter fikk vi tilsendt printede versjoner av alle sidene, slik at vi kan gjøre en siste sjekk på at farger og lesbarhet var bra også på papir. Etter en aller siste justering fikk vi sendt det som skal bli boka.

Kreativiteten min blomstrer når jeg utfordres
Dette har vært et utrolig gøy prosjekt å være med i, fordi det skiller seg ut fra det jeg gjør til vanlig, og fordi det har utfordret meg. Jeg har vært nødt til å sette meg inn i noe jeg har vært usikker på. Slike prosjekter driver meg og utvikler meg til å bli en bedre grafisk designer.

Jeg vil anbefale deg å hoppe på alle slike prosjekter du kan. De aller fleste svar på tekniske detaljer og lignende finner du på nettet, og hvis du sper på med litt erfaring, en stor dose kreativitet og godt samarbeid sitter du ikke bare igjen med en god bok, men også selvutvikling og stor mestringsfølelse!

Håper du ved å ha lest helt hit sitter igjen med et par ting å ta med deg når du skal til på ditt ukjente prosjekt!

Kos deg med boka!

Les gjerne også Hege sin blogg her

--

--

Stormberg
Stormberg

Published in Stormberg

På Stormbergbloggen treffer du Stormbergmedarbeidere og våre samarbeidspartnere. Du kan lese om vårt samfunnsengasjement, få nyheter og informasjon om produkter, samt se hva som foregår på innsiden av Stormberg.

Lars Gunnar Bergstad
Lars Gunnar Bergstad

No responses yet