Disse helsenyhetene bør du også få med deg:
Den første vaksine-leveransen til Norge er på 9.750 doser
Hvis Pfizer-vaksinen blir godkjent i EU den 23. desember, får Norge 9.750 doser i romjulen, som blir sendt på julaften. Fra januar kan de større leveransene starte.
Det bekrefter Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström til VG.
Alle land i Europa får det samme antallet. Den første utsendelsen skal være symbolsk, derfor et likt antall. Det vil si at både Norge og et land som Tyskland, med sine 83 millioner innbyggere, får 9.750 doser. Det er nok til å vaksinere snaue 5.000 personer.
De neste utsendingene vil skje etter innbyggertall. Avtalen Norge har med EU-landene, gjennom Sverige, er at vi skal få én prosent av hver vaksine.
Vaksineutstyr på vei til kommunene
Tirsdag denne uken startet Helsedirektoratet utsending av sprøyter og annet utstyr som kommunene skal bruke når koronavaksinen kommer.
– Dette er en milepæl i arbeidet for å stanse pandemien. Den første leveransen med sprøyter og vaksineutstyr som vi nå sender ut, vil gjøre kommunene godt forberedt til å starte vaksineringsarbeidet, sier assisterende helsedirektør Geir Stene Larsen.
Vaksineutstyret blir fordelt etter antall innbyggere, slik at alle kommuner får utstyr til å vaksinere en like stor andel av befolkningen.
Distribusjon av vaksineutstyr starter nord i landet og leverandøren jobber seg sørover de neste to ukene. Før nyttår vil alle kommuner få levert nok utstyr til at de kan starte vaksinering så snart de første vaksinene kommer.
Nå får du varsel på mobilen når koronatesten er klar
Har du tatt en koronatest og lurer på når prøvesvaret kommer på helsenorge.no? Fra denne uken får du sms-varsel på mobilen når det er klart.
Du vil varsles samtidig som kommunelegen får svaret. For å få mobil- eller epostvarsel må du ha opprettet en brukerkonto på helsenorge.no. Over fire millioner innbyggere har allerede en brukerkonto der.
Større sjanse for å overleve brystkreft
Sjansene for å overleve lunge- eller brystkreft blir stadig større. På ti år er tallene nær doblet, viser tall fra Helsedirektoratet.
For kvinner diagnostisert med lungekreft i 2019 er estimert fem års relativ overlevelse 29,2 prosent, en økning fra 15,5 prosent i 2009. For menn var tilsvarende tall 22,8 og 11,5 prosent.
Også for brystkreft er det økning, fra 88 prosent i 2009 til 92 prosent i 2019, melder NTB.
Årets ord er kåret – og du klarer nok å gjette det
“Koronaen” er kåret til årets ord av Språkrådet.
Blant de viktigste kriteriene for å bli årets ord er hvor mye et ord er brukt i skriftlige medier og koronaen er det ordet som har preget dette året i størst grad, ifølge Språkrådet.
– Ingenting har preget nyhetsbildet i år mer enn koronapandemien. Da vi så gjennom det store kildematerialet, var det korona og spesielt koronaen i bestemt form noe av det som preget tekstene aller mest, sier direktør i Språkrådet Åse Wetås.
Direktøren mener historikerne kommer til å skrive om koronaen i bestemt form når de i fremtiden ser tilbake på 2020.
Vil finne ut hvorfor veterinærer topper selvmordsstatistikken
Mange av de 3.700 veterinærene her i landet kjenner kollegaer som har tatt sitt eget liv. Veterinærforeningen er bekymret og håper ny forskning kan gi flere svar.
I 2005 ble det publisert en studie som viser at veterinærer har dobbelt så høy selvmordsrate som den generelle befolkningen i Norge. Også i utlandet ser man at selvmordsraten er forhøyet i flere andre land i Europa, Australia og Amerika.
Nå skal stipendiat og veterinær Helene Seljenes Dalum bruke tre år på å forske på hvorfor selvmord blant veterinærer er høyere enn i andre yrkesgrupper. Forskningsprosjektet gjøres ved Avdeling for atferdsmedisin ved Universitetet i Oslo, skriver NRK.
Gir noen kommuner for mye psykisk helsehjelp til barn og unge?
Kommuner som i større grad har diagnostisert og behandlet ungdom for psykisk sykdom, har opplevd negative effekter på skoleresultater, sysselsetting og andel trygdemottakere, ser forskere.
Forskerne Simen Markussen og Knut Røed ved Frischsenteret har funnet ut at det er en betydelig forskjell mellom kommuner i Norge når det gjelder i hvilken grad barn og unge utredes og behandles for psykiske lidelser.
Forskerne finner indikasjoner på at den lokale tilbøyeligheten til å utrede, diagnostisere og behandle unge for psykiske lidelser, har negative effekter på skoleresultater. De finner også lavere sannsynlighet for å komme i jobb og høyere risiko for å bli trygdemottaker i voksen alder, skriver forskning.no.
De to forskerne spør nå om grupper av ungdommer med moderate psykologiske utfordringer blir «overbehandlet» i visse kommuner.
– Dette kan igjen kanskje gjøre at sykdomsfokuset blir for fremherskende, og at færre klarer å fullføre videregående utdanning og flere mottar trygdeytelser som unge voksne, sier forsker Markussen.
Kreftpasienter kan være mer utsatt for alvorlig covid-19-sykdom
Personer som har overlevd kreftsykdommer har større fare for å bli alvorlig syke hvis de smittes av koronaviruset, viser en ny britisk studie.
Den omfattende studien omfatter 108.215 tidligere kreftpasienter og en kontrollgruppe på hele 523.541 personer som ikke har hatt kreft, skriver Dagbladet.
Forskerne mener studien viser at de som har overlevd kreft trolig løper større risiko for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp hvis de blir smittet med covid-19.
Kreftoverlevere har en lang rekke underliggende sykdommer som er kjente risikofaktorer, som diabetes, astma og andre luftveissykdommer, hjertesykdommer, nevrologiske sykdommer og nyre- og leversykdommer, viser studien.
Den er imidlertid ikke fagfellevurdert, det vil si kvalitetssikret av flere andre eksperter, noe som er en svakhet, melder forskning.no.
Meld deg på vårt nyhetsbrev!
Nå kan du få siste utgave av Helseaktuelt rett i innboksen
👇
