Data mesh prinsipp 4: Selvbetjening på en felles, tilrettelagt plattform
I tidligere innlegg har vi diskutert konsepter som data som et produkt, hvordan eierskapet til dette kan desentraliseres og at det vil være behov for en annen modell for data governance. Mange av disse konseptene vil for mange kreve en annen metodikk og et annet tankesett for hvordan virksomheten skal jobbe med å frembringe, konsumere og forvalte data. På lik linje med tradisjonelle dataplattformer, er tilgjengelighet av ulike verktøy, komponenter og teknologier — og at disse snakker sammen — en forutsetning for å sette teori ut i praksis. Men også her vil det melde seg behov for å tenke nytt: I en distribuert modell, bør de enkelte teamene selv få bestemme hvilke teknologier som tas i bruk og ha ansvaret for oppsett og drift av disse? Eller bør dette være organisert på en felles plattform?
Et kjent dogme er at data øker mer i verdi om de sammenstilles, sammenlignet med hva de representerer hver for seg. Det er derfor sentralt at dataprodukter tilgjengeliggjøres for konsum av andre domener og interessenter. Dersom hvert enkelt domene bruker egne standarder og teknologier for tilgang og konsum, vil imidlertid arbeidet med å innhente disse fort by på mange utfordringer. For å unngå dette, er det behov for en felles, tilrettelagt plattform med standardiserte grensesnitt og teknologier som minimerer nødvendig innsats for å benytte seg av dataene som er tilgjengeliggjort.
Med autonome, selvstendige team som har sitt fokus på å tilby de beste dataproduktene, kunne det også tenke seg at det bør være opp til hver enkelt å bestemme hvilken teknologi de bruker for å hente inn og prosesserer data — så lenge disse tilbys ut i et standardisert grensesnitt. Moderne dataplattformer som Azure, Google Cloud og Amazon Web Services tilbyr alle et stort utvalg av komponenter. Men det å sette sammen disse i en fungerende arkitektur krever ofte kompetanse som både er dyr og er en mangelvare i mange virksomheter. Det er derfor urealistisk å forvente at hvert enkelt domene selv skal sørge for infrastrukturen, i en en desentralisert modell.
Til forskjell fra en tradisjonell, monolitisk dataplattform der det sentrale datateamet gjerne deler samme miljø, bør heller hvert enkelt domeneteam tilby sine dataprodukter på en egen instans av en felles løsning som forvaltes og driftes sentralt. I en slik løsning er det viktig å abstrahere bort mest mulig av kompleksiteten og minimere arbeidet med å etablere en ny instans, samtidig som man unngår fellen det er å tilpasse felles løsninger til individuelle team sine behov. En slik selvbetjent, felles plattform vil for mange virksomheter representere både ny teknologi og en ny metode for hvordan løsninger tilbys til sluttbruker. Dette er imidlertid et nødvendig steg i reisen som paradigmeskiftet til data mesh representerer.
