Hva bør vi øve på? — Arabisk

Del 1: Vokaler

I en serie på tre bloggposter vil jeg prøve å gi en kort fremstilling av den arabiske fonologien, altså lydene i arabisk. I hver post vil jeg avslutte med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke undervisningsforslag. Husk å klikke på linkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.

Arabisk uttale som illustrert hos www.arabicway.tumblr.com. Er studentene dine enige i dette bildet?

Denne bloggposten om arabiske vokaler er første del i en serie om hva man kan fokusere på når man lærer seg norsk med arabisk som morsmål. Har arabisk noen likheter med norsk? Er det noen norske lyder som er spesielt vanskelige for de med arabisk som morsmål?

Før du begynner vil du kanskje lese litt om hva en vokal er eller om tanken bak undervisningsopplegget.

Hva er arabisk?

Arabisk er ikke ett språk. Først kan det deles inn i moderne standardarabisk (MSA), klassisk arabisk og muntlig arabisk. Standardarabisk har 223 millioner brukere over hele den arabiske verden, men det regnes som et andrespråk fordi ingen er morsmålsbrukere. Alle som bruker standardarabisk har derfor sin lokale variant av arabisk som morsmål i tillegg, men nesten all skrevet tekst er på standardarabisk.

Brukerne av de forskjellige variantene kan stort sett forstå hverandre, litt avhengig av geografisk avstand og utdannelse innen moderne standardarabisk. Muntlig arabisk på den arabiske halvøy deles inn i de fire dialektene mesopotamiske, syro-libanesiske, egyptiske og maghrebi. De største dialektsentrene er Levanten og Egypt. Du ser plasseringen av de forskjellige dialektene i bildet under.

En av de mest interessante variantene for lærere i norsk som andrespråk i dag er levantinsk arabisk, nærmere bestemt nordlevantinsk arabisk. En variant av denne dialekten er blant annet brukt i Syria, hvor mange av Norges flyktninger kommer fra. Fordi vi antar at andrespråksinnlæring er påvirket av morsmålet, vil vi derfor også se på denne varianten av arabisk.

Ingen har standardarabisk som morsmål, men 223 millioner har det som et andrespråk.

Vokalsystemet

Det standardarabiske vokalsystemet er av forholdsvis normal størrelse med sine seks vokaler. Vokalinventaret er /i/, /i:/ (: betyr at vokalen er lang), /a/, /a:/, /u/ og /u:/ (/u/ = o som i “ost”). Dette er vokaler som finnes på hvert sitt ytterpunkt i vokalfirkanten, og har dermed maksimal forskjell seg imellom. Norsk og arabisk deler altså vokalene /i/, /a/ og /u/, i både sine korte og lange varianter.

Vokalfirkant for standardarabisk.

Bildet er dessverre litt mer komplisert enn det som er skissert over. Når disse lydene blir uttalt i morsmålsvariantene er de ikke “rene” /i/-er eller /a/-er, men blir påvirket av konsonantene rundt (Husby & Kløve 2001). For eksempel vil vokalen /i/ kunne uttales som både [e],[ɪ] og [ə]. Det problemet en arabisktalende student av norsk da vil få, er å skille mellom norske /i/ og /e/, fordi den betyr det samme i hans morsmål. Dette kalles en allofon, og betyr at to forskjellige lyder kan brukes for samme mening. Et godt eksempel fra norsk er alle de forskjellige typene vi har av /r/ i de forskjellige dialektene, for eksempel at betydningen av “mor” ikke endrer seg om man sier det med en sunnmørsk /r/ eller bergenser /r/.

Norsk og arabisk deler vokalene /i/, /a/ og /u/, i både sine korte og lange varianter.

Forskjellige kilder sier litt forskjellige ting om hvilke lyder som blir uttalt som hva, men det virker ikke som om noen områder av vokalfirkanten får stå uberørt. Den viktigste undervisningen arabisktalene studenter kan få, er semantisk bevisstgjøring. De må undervises i at de lydene som er like i morsmålet, ikke er like i norsk, og hva som skiller dem fra hverandre. Et godt sted å starte kan for eksempel være her med forskjellen mellom /i/ og /e/.

Til slutt kan vi nevne at standardarabisk har to diftonger, /ai/, /aw/. Det er altså bare /ai/ som er til felles med norsk. I tillegg har det foregått en monoftongering, at diftonger blir uttalt som én vokal, i mange dialekter. Lærere må regne med at det blir vanskelig å lære seg diftonger generelt for arabisktalende studenter.

Standardarabiske vokaler endrer seg etter hvilke konsonanter som kommer før og etter dem.

Hva skal du undervise i?

For at ikke svaret skal bli en uoverkommelig liste, fokuserer vi på nordlevantinsk arabisk som er morsmålet til syrerne. Det viktigste er at studentene blir klar over at de følgende lydforskjellene har en semantisk betydning, altså at de skaper forskjellige ord.

Her er en liste over de vanligste endringene. Standardarabiske vokaler er representert mellom /skråstreker/, og de nordlevantniske allofonene er markert med [klammer]

/a/ — [ɔ]

/i/ — [e]

/u/ — [o]

Undervisningsopplegg:

Forskjellen mellom i og e (/i/ — [e])

Forskjellen mellom a og å (/a/ — [ɔ]) — kommer våren 2018

Forskjellen mellom o og å (/u/ — [ɔ]) — kommer høsten 2017

Det viktigste er at studentene blir klar over at disse lydforskjellene har en semantisk betydning, altså at de skaper forskjellige ord.

Stemmer teorien overens med din erfaring i klasserommet? Legg igjen en kommentar her eller på Facebook!

Tusen takk til Kjersti E. Jensen for nyttige og gode kommentarer og diskusjoner underveis. Alle gjenværende feil i innlegget er forfatterens egne.

Har du lest…

Uke 5: Retroflekser

Uke 3: Lus eller lys?

Uke 2: ʃylling eller çylling?

Uke 1: Vokallengde

Øv hjemme

Repetisjon i klasserommet

Bloggposter med litt mer teori:

Hva er en vokal?

Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler

Meninsgdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)

Vil du vite mer?

About World Languages, ´Arabic (Levantine)´, http://aboutworldlanguages.com/arabic-eastern

Husby, O. & Kløve, M. H. (2007) Andrespråksfonologi — Teori og metodikk, Ad Notam Gyldendal, Oslo.

Lewis, M. Paul (ed.),( 2009) Ethnologue: Languages of the World, Sixteenth edition. Dallas, Texas: SIL International. http://www.ethnologue.com/16/show_language/ara/

Thelwall, R. & Sa´Adeddin, M.A. (1999)´Arabic´in Handbook of the International Phonetic Assosciation,Cambridge University Press, Cambridge.

Versteegh, Kees (1997) The Arabic Language. 5. utg., Edinburgh University press, Edinburgh (s.145)