Lus eller lys?

Published in

Uttale.no

5 min readSep 10, 2017

Denne gangen skal vi se på en av de mest særnorske forskjellene: y og u. Flere språk har disse lydene, men de norske variantene av y og u er ikke helt som i andre språk. I dette blogginnlegget skal vi utforske hva som gjør norske y og u så spesielle og så vanskelige å tilegne seg for mange. Innlegget avrundes som vanlig med noen tips og triks til undervisning.

Noe av det vanskeligste med uttaletrening er å ha tro nok på det man gjør til å stå løpet ut, repetisjon etter repetisjon.

Husker dere det akustiske rommet? Det er vanlig at språk inneholder lyder fra ytterkantene av dette rommet. De fleste språk har i, a og o, og så fyller forskjellige språk på med flere vokaler etter hva de får bruk for. Det beste er å spre disse lydene godt utover det akustiske rommet slik at man får størst mulig forskjell mellom vokalene. Det er her norsk er ganske spesiell fordi vi skviser inn hele fire lyder i dette området.

Fig. 2. Det norske vokalsystemet som vist i en vokalfirkant i CALST (http://www.calst.no/l1-l2map/). Pilillustrasjonene er lagt til av forfatteren i ettertid. /ʉ/ er u som i mur, mens /u/ er som o i mor.

i og o (/u/) er vanlige vokaler å ha i inventaret sitt fordi de ligger langt fra hverandre i det akustiske rommet. I Nord-Europa er det også vanlig å legge til en tredje lyd i dette området, så vokalinventaret blir i, y og o. En fjerde lyd i dette rommet, u (/ʉ/), er derimot svært uvanlig.

Både norsk og svensk har u, men u høres ikke lik ut i begge språkene. Forskjellen ligger i leppene. Den norske u-en har fremskutte lepper, mens den svenske ikke har det, og i tillegg er den ofte en del av en diftong. Det er altså ikke alltid samsvar mellom hvordan en lyd blir representert i skrift og/eller lydskrift.

Et eksempel er den tyske versus den norske y-lyden. Hvis vi ser på målingene i figuren under, ligner tysk y mer på den norske u-en enn y-en. Den norske y-en har nemlig også en spesiell leppeforming sammenlignet med andre språks y-er. Flere lærere underviser i den norske y-lyden ved å legge en blyant på overleppa. Dette er mulig fordi y-lyden lages med fremskutte lepper. Denne posisjonen gjør den norske y-en ganske unik!

Hvor i, y, u (/ʉ/)og o (/u/) blir oppfattet hos morsmålstalere av tysk (blått) og norsk (rødt). Data hentet fra Knudsen (2013).

Det kan være vanskelig å forklare hvor man skal plassere tunga, og det kan også være helt unyttig informasjon for mange. Det er nettopp det som er tanken bak “knaggene” i undervisningsoppleggene. Kanskje er det enklere å forklare lydene med disse? Jeg anbefaler å forsøke begge deler, spesielt nå når forklaringene (forhåpentligvis)er litt enklere. Gi gjerne tilbakemelding om forbedringer!

Undervisningsopplegget

Her får du noen kjappe tips om undervisningsopplegget til u og y. Du finner hele PowerPoint-presentasjonen på uttale.no. Hvis du er nysgjerrig på teorien som ligger til grunn for opplegget, kan du lese om det i blogginnlegget i Språkprat fra mars.

Det foreslås at læreren stiller seg i profil mot klassen og demonstrerer forskjellen i leppeposisjon mellom y og u. Den er ikke så veldig stor, men den er der. Y — U — Y — U. Overleppa går opp og ned. Hvis du har tid, kan du gjerne gå rundt og veilede hver student i denne forskjellen. Det er sjelden at man har denne luksusen. Da kan det være hjelpsomt å vise forskjellen med plystring.

Det er svært vanskelig å plystre med leppene og tunga i y- og o-posisjon. I u-posisjon er det mye enklere. Hvis man får til å plystre, er det sannsynligvis ikke en y (eller o) man produserer — og motsatt. Noe av det vanskeligste med uttaletrening er å ha tro nok på det man gjør til å stå løpet ut. Gjenta mange ganger, vis og få studentene til å gjenta. Forklar igjen. Ikke gi opp, ikke fort deg gjennom det. Det er litt teit, men nettopp det kan hjelpe dem til å huske hvordan lydene formes. “Hvis du ikke får til y, må du kysse mer”, er alltid en vinner!

…eller “duckface” — det kommer an på publikum ;)

Som vanlig følger det noen minimale par etter å ha vist studentene uttaleforskjellen. Si, gjenta, lytt, gjenta. Lys, lus, lys, lus. Gå gjerne frem og tilbake mellom bildene.

Et av ordene med “m”. Står i kontrast med “mugg”.

Det er hele fire ord som startet på “m” i denne presentasjonen. Det er fordi rundingen man får på leppene av å si /m/ i kombinasjon med rundingen i både y og u, kan oppleves ekstra utfordrende for noen studenter.