Sang som veien til god uttale

Published in

Uttale.no

13 min readApr 20, 2020

Sang og musikk har vist seg å ha innvirkning på både blodtrykk, puls, pustefrekvens, immunforsvar og lykkefølelse. Musikkens potensielle kraft er mangfoldig, men visste du også at sang og musikk kan hjelpe med språkinnlæring? I denne posten skal jeg forsøke å belyse hvorfor og hvordan sang kan være et nyttig hjelpemiddel for deg i arbeid med innlærere av norsk som andrespråk. Jeg vil prøve å enkelt forklare mekanismene som ligger bak samtidig som jeg tar sikte på å gi noen konkrete tips til hvordan nettopp du kan komme igang med sang og musikk i ditt klasserom eller kurslokale.

Flere studier har vist at sang og musikk kan ha stor verdi når det kommer til andrespråkstilegnelse. Å synge kan være et fantastisk verktøy for memorering av vokabular, det kan hjelpe med ordsegmentering, intonasjon, trykkplassering og lyduttale, forbindelsen mellom tunga og øret forbedres og vi blir i bedre lydlig form. Det vil for eksempel si at de som musiserer blir bedre til å oppfatte prosodien i tale, og at de blir bedre til å reprodusere denne. (Dette gjelder like mye for amatører som profesjonelle!) Sang og musikk kan også øke selvtilliten og motivasjonen hos språkinnlærere, øke fokus og oppmerksomhet — og ikke minst bidra til å redusere angst og stress — noe som igjen gir bedre læring.

En hver fugl synger med sitt nebb. — Fotografi av Ryk Naves på Unsplash

Det doble dilemmaet og snik-språkifisering

Det doble dilemmaet omhandler i denne konteksten at noen som skal lære et språk må bli sosialt inkludert av andre som snakker dette språket, men for å bli sosialt inkludert må man allerede kunne noe av målspråket. Tabors (2008) relaterer dette spesielt til barns læring og lek-situasjoner, men det er nærliggende å tro at voksne kan berøres av et lignende paradoks. Det er i alle tilfeller en situasjon som gjør at det i kan være vanskelig å komme seg over både den språklige og sosiale kneika. Nora Kulset poengterer i boka Musikk og andrespråk at man ikke trenger å kunne språket på lik linje med de andre for å delta i musikkaktiviteter, og dette gir en arena der man kan inkluderes og få et språklig grunnlag.

Både voksne og barn går ofte igjennom en taus periode som ikke nødvendigvis trenger å være problematisk i seg selv. Ifølge Berggreen og Tenfjord (1999) er det stort sett sånn at språkinnlærerne bruker den tause perioden til å forberede seg, men at det i noen tilfeller kan være et tegn på tilbaketrekning. Sang kan uansett være med på å bryte tausheten, bryte det doble dilemmaet og gi språkinnlæreren en følelse av å produsere noe språk. Språkinnlæreren kan få stimulert hjernen motorisk og lure inn melodi, rytme og artikulasjon ved hjelp av sang. Altså en snik-språkifisering!

Sang og hjernen

Når vi synger aktiveres flere av hjernens nettverk. Motoriske og auditive nettverk, hukommelse og språk, emosjoner, til og med nettverk som er involvert i planlegging og organisering viser seg å lyse opp når man scanner hjernen til en som synger. Professor Sarah Wilson fra Universitetet i Melbourne kaller sang en form for “natural therapy”:

Film fra ABC Classic på YouTube

Hvorfor sang hjelper med språk: OPERA-hypotesen

Patel (2011) har formulert en hypotese på hvorfor sang har så god effekt på språkinnlæring: OPERA-hypotesen. OPERA står for overlap, precision, emotion, repetition og attention.

Når vi mottar og prosesserer sang foregår det en overlapping av de samme nettverkene som er involvert i mottakelse og behandling av språk, og her har vi O-en i OPERA. I Musikk og andrespråk sammenligner Nora Kulset hjernen med en storby i mørket. Flere “lys” tennes til ulike aktiviteter, og det som skjer ved både sang og språk, er at mange av de samme lysene tennes. Det er i stor grad de samme nettverkene i hjernen som aktiveres.

Sang tenner faktisk flere lys enn det språk gjør, og det er her P-en kommer inn. Ifølge Patel trenger musikk større presisjon enn kun språk. Når vi synger er det flere ting som må koordineres: Toneart, tekst, melodi og ikke minst tempo og rytme. Alt dette gjør at hjernen aktiveres i enda større grad enn ved tale. Vi får et større apparat for behandling av språk, og vi kan produsere språk via sang selv når vi ikke er i stand til å produsere selvstendig tale. Felles for små barn, slagpasienter og demente er at de ofte kan synge selv om de ikke kan snakke, og sang blir også brukt som verktøy for å trene opp taleevnen hos slagpasienter. Hjernen kan på denne måten koble om nettverkene og få aktivitet i de riktige områdene igjen.

E-en i OPERA står som nevnt for emosjon. Evolusjonsmessig kan musikk ha spilt en viktig rolle for gruppetilknytning, og hjernen vil belønne tydelig sosialiserende atferd. Musikk utløser stoffer som dopamin, endorfiner og oxytocin og berører på denne måten hjernestrukturer som involverer motivasjon, belønning og lykkefølelse.

Hjernens limbiske system, som blant annet består av amygdala, hippocampus og hypothalamus, er de delene av hjernen som er kjent for å regulere følelsene våre. Disse er nært knytta til instinkt og overlevelse, og spiller en stor rolle når det gjelder læring og hukommelse. Hvis det limbiske systemet tror vi er i fare på en eller annen måte, vil ikke ny lærdom slippe så lett til. Det vil si at vi lærer bedre hvis vi deltar i aktiviteter som framkaller positive emosjoner og en følelse av trygghet, noe vi kan få fra sang og musikk.

Repetisjon er R-en i OPERA. Patel sier at musisering sørger for nødvendig pugging uten at det føles negativt. Den eneste måten vi kan få lagra innputt i langtidsminnet er å få den repetert, og sang gir oss som regel mange repetisjoner både innad i sangene, og fordi vi synger dem om og om igjen. Mange vil nok også si at det er morsommere å synge sanger de kan fra før! Som nevnt i forrige avsnitt utløser sang stoffer i hjernen som gjør at vi føler oss bra. Ved å trigge hjernens belønningssenter, kan vi repetere noe nesten i det uendelige uten at vi opplever det som arbeid.

Sang kan også bidra til en «involuntary mental rehearsal», altså en ufrivillig mental øving. (Murphey, 1990). Går sangen på repeat inni hodet ditt, vil du ha alle forutsetninger for å lære teksten bedre. (Det kan være noe å tenke på neste gang du har en irriterende sang på hjernen.)

Oppmerksomhet (attention) er det siste nøkkelordet i OPERA-hypotesen. Sang fanger oppmerksomheten til mennesker helt fra spedbarnsstadiet. De som har vært i kontakt med spedbarn har kanskje opplevd at de rent intuitivt velger en annen måte å snakke på, med høyere og mer variert toneleie og roligere tempo. Dette blir ofte kalt motherese, og det har mange likhetstrekk med sang.

Sang fanger oppmerksomheten til både barn og voksne, men så må man også holde på oppmerksomheten. Som nevnt i avsnittet om E-en, emosjon, frigjør sang dopamin i hjernen. Dette stoffet er nært knytta til konsentrasjon, og får vi nok av dette ligger forholdene bedre til rette for å holde fokus. Når hjernen og lykkefølelsen spiller på lag, klarer man å holde oppmerksomheten lengre.

Sang og uttaleundervisning

Sang egner seg kanskje spesielt godt til uttaletrening. Ordene blir dratt utover, og ved hjelp av melodien og rytmen blir lydene lettere å oppfatte — og dermed lettere å produsere. Sang sakker tempoet og forlenger hver vokal sånn at et utrent øre, som ellers har vanskelig for å skjønne hvor ett ord slutter og det neste starter, kan motta og behandle lydene lettere. Vi blir også i bedre lydlig form når vi musiserer på jevnlig basis, noe som gjør at vi generelt blir bedre til å oppfatte ord og uttale i støyende omgivelser. Dette kan vi bruke til språkinnlærernes fordel.

Musikk i undervisning kan være spesielt fordelaktig for analfabeter, siden sang gir prominent innputt som memoreres lett. Sang kan gjøre at vokabular og uttale fester seg uten hjelp av tekst, og innlærerne har mulighet til å øve på språklige enheter på en måte som er mer tilgjengelig for dem.

Repertoar i andrespråksklasserommet

Enhver lærer kjenner sine elever eller kursdeltakere best, og i samhandling med nettopp disse vil man etter hvert finne fram til repertoar som passer. Her må man bare prøve seg fram. Likevel er det ofte sånn at det enkle er det beste. Man skal altså ikke være redd for å bruke den mest banale barnesangen, spesielt med nybegynnere. Det har vist seg at hvis sangen er for lang, blir presentert for fort eller bare få ganger, kan læringseffekten bli redusert. Det kan til og med ha negativ effektiv hvis melodien er for vanskelig. Jenni Alisaari ved Universitetet i Turku påpeker at det er lettere å huske enkle og konvensjonelle melodier, som er typisk i barnesanger. Nedenfor følger en liste over kriterier for passende nybegynnersanger:

Melodiene er lette å følge
Teksten gir mening
Syntaksen hører hjemme i norsk dagligspråk
Melodi, tekst og rytme følger hverandre på en logisk måte
Sangen er kort
Sangen er lang, men inneholder mange gjentakelser i teksten

Etter hvert som innlærerne blir stødigere i språket, kan man selvfølgelig begynne å eksperimentere litt mer. Man skal heller ikke kimse av effekten av personlige preferanser, og pop-sanger elevene har et forhold til eller sanger du som lærer klør etter å få formidle, kan være et flott steg videre.

Eksempeltips for nybegynnere:

Mandag, tirsdag, klapp, klapp, klapp; Hei hei hei, jeg heter _____ og Hode, skulder, kne og tå eller andre “barnehage-sanger” er perfekte for å få på plass noe start-vokabular.
Ro ro din båt og Fader Jakob er to superenkle sanger å starte med. Den førstnevnte er en kjent barnesang på engelsk, og den andre finnes på et utall språk. Dermed vil noen av innlærerne et forhold til dem fra før, noe som er en stor fordel. Her kan man f.eks. trene på /ɔ/-lyden, samt snike inn riktig trykkplassering i ord som “vuggende” og “klokka”. Begge sangene kan synges som kanon! (Lenke til Fader Jakob på flere språk i ressursbanken til slutt i innlegget).
Gubben Noa/Dummenikken/Se nå snør det eller andre sanger på en og samme melodi. Dette er enkelt og greit når man introduserer nye tekster. Det finnes helt sikkert mange flere sånne sanger. Kanskje kan man også lage tekster selv? “Gutten Rino dro på kino, kjøpte godteri” = /ç/-øving!
Lek med vokalskifter som barn tradisjonelt gjør i sangen Tre små kinesere.
Tre små tamburer er et eksempel på en litt lengre sang som inneholder mange gjentakelser, noe som gjør at sangen likevel er lett å lære.

Litt mer avansert:

Barn av regnbuen. Her kan dere blant annet jobbe med konsonantsammenstillingen /mst/ i <blomster>.
Tøff i pysjamas inneholder masse fint både for vokabular, uttale og tolkning samtidig som den er enkel nok i form til at den ikke er for vanskelig å lære. Man kan også jobbe med tolkning, men dette avhenger av innlærernes nivå.
Man kan finne mye gull i både visesjangeren, norsk hiphop, pop og rock. Med avanserte innlærere kan man rett og slett prøve seg litt mer fram.

Tekst og visuell støtte

Med innlærere som har knekt lesekoden, kan det være fint å bruke tekststøtte til sangene. Her kan man også få sneket inn litt lesetrening. Til eksplisitt uttaletrening er det fint å markere ord og lyder innlærerne trenger å være ekstra oppmerksomme på.

I eksemplet over har jeg markert den potensielt problematiske vokalen <ø> i grønt, assimilasjon av <r> og <t> over ordgrenser til retrofleks i blått og stum <t> er markert i gult. Ulike vokaler, assimilasjoner, retroflekser, ortografiske forhold som stum <t>/<d>, og vokallengde er typiske ting man kan vie litt ekstra fokus til.

Analfabeter kan på sin side ha veldig stor nytte av visuell støtte for å lære de språklige enhetenes betydning. Her kan man for eksempel lage egne ark med bilder eller tegninger som representerer den aktuelle sangen. Tegn gjerne opp på tavla eller pek og vis med kroppen mens dere synger.

Nedenfor kan du se et eksempel på hvordan man kunne illustrert “Se, nå snør det”. Jeg velger å skrive noen viktige, enkle ord, slik at innlærerne også kan bruke illustrasjonen til lesetrening og knytte mening til ordbildet. Det er enda bedre hvis du i tillegg lar dem tegne selv!

Hvordan gå fram?

Her har jeg først og fremst lyst til å minne om at det ikke trenger å være så komplisert. Siden sangen egentlig er en form for uttaletrening i seg selv, er det bare å ta en sang eller to og synge i vei. Lista nedenfor er kun ment som et forslag til hvordan du kan komme i gang.

Finn en passende sang basert på kriteriene under avsnittet om repertoar.
Gi innlærerne en sjanse til å lytte til sangen først. Her kan du bruke opptak (ta en titt iressursene jeg lister opp til slutt i denne posten), eller du kan rett og slett synge sangen for dem.
Syng sammen. Begynn sakte og ha tydelig uttale selv, så det blir lett for innlærerne å følge deg. Ikke vær redd for å overdrive. Gjenta og øk tempoet etter hvert som du ser at de mestrer det. Dersom sangen er enkel nok, kan du også prøve å bare kjøre på og la dem henge seg på etter hvert.
Bruk tekst, bilde og kroppsspråk/gestikulering der det passer.
Vanskelig uttale kan tilsynelatende læres fort og så glemmes like fort igjen. Repetisjon og påminnelse er nøkkelen!
Velg noen viktige ord dere går igjennom sammen. Innlærerne kan gjerne skrive disse ned og tegne eller oversette til morsmål, og så kan de selv markere uttale som vist ovenfor.
Husk at vi tåler mye mer repetisjon av en sang enn andre tekster, og vi glemmer dem heller ikke så lett. Bruk den samme sangen om og om igjen og supplér gradvis med flere. Bare det å synge er god uttaletrening i seg selv.

Kan du snakke, så kan du synge!

For å kunne hente fra sangens gullgruve er vi også nødt til å kvitte oss med stemmeskammen. Mange tror at de ikke kan synge og føler seg generelt inkompetente når det kommer til musikk. De fleste av oss har opplevd en tid før vi feilaktig begynte å tro at musikk er noe man må være “god” til for å holde på med. For elevene er det ikke nødvendigvis noen fordel at man synger praktfullt. Det viktige er at vi faktisk synger. Sammen. Kanskje er den helt vanlige stemmen det som skal til? Den stemmen som faktisk inviterer til allsang og sier at her er alle stemmer velkomne? Kan du snakke, så kan du synge! Og synger du, så lærer du fort å snakke.

Lykke til!

En stor takk rettes til Cecilie Slinning Knudsen for gode tilbakemeldinger jeg har lært mye av — og ikke minst for at jeg fikk slippe til med det glade budskap!

Er du interessert i å lese mer? Bestill Nora Kulsets bok Musikk og andrespråk på nett, hos din lokale bokhandler eller ditt lokale bibliotek.

Ressurser

Pudding-TV er har spilt inn og animert en rekke barnesanger og eventyr. De er veldig konkrete og litt tøysete. https://www.youtube.com/channel/UC_BNvY1OzfY_CBvcuv7qkrg

Kor arti´ er en digital plattform med et godt utvalg sanger som kan synges karaoke med komp og tekst. Ikke bare barnesanger! Feide-innlogging. https://www.korarti.no/

Sangfoni er en serie fra Nrk Super som tar for seg en sang/melodi i hver episode. Det er lite snakking i episodene, noe som gjør at de er enkle å følge også for de som ikke har lært norsk ennå. https://nrksuper.no/serie/sangfoni/

Sangbanken inneholder sanger som presenteres med video, lydspor og tekst. Her finnes det også konkrete tips til sangaktiviteter, undervisningsopplegg og webforedrag. Krever abonnement. https://www.sangbanken.no/

Fader Jakob på ulike språk. http://www.barnehageside.no/db/dokumenter/www.kleppesto.barnehageside.no/filer/Fader%20Jakob%20p%C3%A5%20ulike%20spr%C3%A5k.pdf
Lydspor Fader Jakob på arabisk. https://morsmal.no/no/om-barnehagen-norsk/sanger-og-fortellinger/1150-fader-jakob-pa-ulike-sprak

På Youtube kan du fort og gratis lære deg tre grep på ukulele eller gitar. Da kan man kompe selv til et utall sanger.

Og ellers det du måtte finne på digitale strømmetjenester, gamle CDer og kassetter, og selvfølgelig sangbøker.

Har du lest om…

ʃylling eller çylling?

Vokallengde

Øv hjemme

Repetisjon i klasserommet

Bloggposter med litt mer teori:

Hva er en konsonant?

Hva er en vokal?

Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler

Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler

Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)

Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?

Sang som veien til god undervisning

Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»? i Språkprat (2020)

Kildeliste

ABC classic. (13. august 2018) How Music Works: What Happens to your Brain when you Sing? Hentet fra https://www.youtube.com/watch?v=lSvY_oIIwMM 14.03.2020

Alisaari, J. (2016). Songs and Poems in the Second Language Classroom — The hidden potensial of singing for developing writing fluency (PhD). University of Turku, Turku.

Berggreen, H. & Tenfjord, K. (1999). Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Degrave, P. (2019). Music in the Foreign Language Classroom. How and Why? Journal of Language Teaching and Research, 10.

Fomina, A. (2000). Song Melody Influence on Speech Intonation Memorization.

Fonseca-Mora, C. (2000). Foreign language acquisition and melody singing. ELT Journal, 54. https://doi.org/10.1093/elt/54.2.146

Good, A., Russo, F. & Sullivan, J. (2015). The efficacy of singing in foreign-language learning. Psychology of Music, 43, 627–640. https://doi.org/10.1177/0305735614528833

Kulset, N. (2019). Musikk og andrespråk (2. utg.)Universitetsforlaget.

Kulset, N. (2017). Musickhood (Doktoravhandling). NTNU, Trondheim.

Legg, R. (2009). Using Music to Accelerate Language Learning: An Experimental Study. Research in Education, 82(1), 1–12. https://doi.org/10.7227/rie.82.1

Lindbæk, M., Myskja, A. (2000). Hvordan virker musikk på menneskekroppen? Tidsskriftet den norske legeforening, 10. https://tidsskriftet.no/2000/04/medisin-og-musikk/hvordan-virker-musikk-pa-menneskekroppen

Ludke, K. M., Ferriera, F. & Overy, K. (2013). Singing can facilitate foreign language learning. Memory & Cognition.

Medina, S. (1990). The Effects of Music upon Second Language Acquisition.

Moradi, F. & Shahrokhi, M. (2014). The Effect of Listening to Music on Iranian Children’s Segmental and Suprasegmental Pronunciation. English Language Teaching, 7.

Murphey, T. (1990). “The Song Stuck in My Head Phenomenon: A Melodic Din in the LAD?”. System, 18.

Patel A. D. (2011). Why would Musical Training Benefit the Neural Encoding of Speech? The OPERA Hypothesis. Frontiers in psychology, 2, 142. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2011.00142

Schön, D. & Francois, C. (2011). Musical expertise and statistical learning of musical and linguistic structures. Frontiers in Psychology, 2.

Tabors, P. (1997) One Child, Two Languages: a guide for Preschool Educators of Children Learning English as a Second Language. Baltimore: Paul Brookes Publishing