Vokallengde
I det skriftlige alfabetet har norsk 9 vokaler: aeiouyæøå. I tale, derimot, har vi dobbelt så mange. Det er fordi vokallengde er betydningsskillende i norsk, så alle vokalene våre kommer i par med en kort og en lang versjon. Flere språk har lange og korte vokaler. I tysk, for eksempel, er lengde forskjellen mellom“lahm” (‘lam’ som i lammet (av skrekk), men også bare “treg i hodet”) og “Lamm” ((et) ‘lam’).
Å høre forskjellen på pus og puss kan være en fordel, men det å lære reglene rundt vokallengde er også til stor hjelp for rettskrivingen. Ved å fortelle studentene at kort vokal betyr to konsonanter, mens lang vokal betyr én konsonant, kan man hjelpe dem å unngå stavefeil som “likker”.
Vokallengde er betydningsskillende i norsk: gul — gull.
I senere undervisningssituasjoner kan man da bare mime det å sprette på konsonantene eller å dra ut vokalene hvis studenten uttaler vokallengden feil. Da slipper man å avbryte studenten med verbal korreksjon.
Å lære reglene rundt vokallengde er også til stor hjelp for rettskrivingen.
Derfor begynner jeg alltid med en gjennomgang av forskjellen på lange og korte vokaler rett etter å ha snakket om alfabetet. Denne kunnskapen er flott å ha med seg helt fra begynnelsen.
Resten av innlegget er en slide-by-slide gjennomgang av undervisningsopplegget. Du kan lese den, eller du kan gå rett til opplegget her: http://uttale.no/klasserommet/kort-lang.html
Sprett på konsonantene og dra ut vokalene: En gjennomgang
I andre slide sier og viser jeg hvordan man draaaar ut vokalen i ord som “si” og “mor”.
I tredje slide snakker jeg om at man spretter på konsonantene hvis det er flere av dem. Jeg har valgt denne fremgangsmåten i stedet for å fokusere på vokallengde, fordi det synes enklere for studentene å øve på. Lengde kan føles som en abstrakt mengde, mens trykk/sprett er enklere å få kontroll på.
Ordene “snakke” og “mamma” kan her danne samtale rundt forskjellen på å si og å snakke, og mor og mamma. I tillegg er det tatt med noen ord som har to forskjellige konsonanter, som “navn”, for å unngå at man tror det bare gjelder dobbeltkonsonanter.
Neste slide handler om trykksvak -e. Fremhev forskjellen på uttalen mellom første og siste ortografiske –e i “pene”. Det er ikke “peeeeneee”, men “peen’e”. Kanskje du vil gjøre et poeng ut av at den siste e-en «spretter» litt.
Her kan du fremheve viktigheten av å uttale den siste e-en. Det er forskjellen mellom infinitiv og presens, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Mange lærere i begynnerkurs og/eller ved svakere progresjon hopper over denne sliden i begynnelsen.
Deretter følger 8 slides med 4 minimale par: gul/gull, pus/puss, man/mann, pen/penn, vin/vinn. Læreren uttaler ordene, klassen gjentar. Hvor mye tid man bruker her er selvsagt helt opp til den enkelte lærer.
Til slutt får studentene øve på ordene i par i formatet: Hva sier jeg? “Pus”. Du sier “pus”.
Senere i uka har læreren flere valg for å øve inn lydene. Du kan gi dem studentdiktat, kjøre en Kahoot! eller la dem holde opp lapper med det de tror er korrekt lyd. I mellomtiden kan de øve med flashcards.
Lykke til med undervisningen!
Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/
Har du lest om…
Bloggposter med litt mer teori:
Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler
Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler
Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)
Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?
Sang som veien til god undervisning
Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»? i Språkprat (2020)
