Uke 1: Vokallengde

I det skriftlige alfabetet har norsk 9 vokaler: aeiouyæøå. I tale, derimot, har vi dobbelt så mange. Det er fordi vokallengde er betydningsskillende i norsk, så alle vokalene våre kommer i par med en kort og en lang versjon. Flere språk har lange og korte vokaler. I tysk, for eksempel, er lengde forskjellen mellom“lahm” (‘lam’ som i lammet (av skrekk), men også bare “treg i hodet”) og “Lamm” ((et) ‘lam’).

Å høre forskjellen på pus og puss kan være en fordel, men det å lære reglene rundt vokallengde er også til stor hjelp for rettskrivingen. Ved å fortelle studentene at kort vokal betyr to konsonanter, mens lang vokal betyr én konsonant, kan man hjelpe dem å unngå stavefeil som “likker”.

Vokallengde er betydningsskillende i norsk: gul — gull.

I senere undervisningssituasjoner kan man da bare mime det å sprette på konsonantene eller å dra ut vokalene hvis studenten uttaler vokallengden feil. Da slipper man å avbryte studenten med verbal korreksjon.

Å lære reglene rundt vokallengde er også til stor hjelp for rettskrivingen.

Derfor begynner jeg alltid med en gjennomgang av forskjellen på lange og korte vokaler rett etter å ha snakket om alfabetet. Denne kunnskapen er flott å ha med seg helt fra begynnelsen.

Resten av innlegget er en slide-by-slide gjennomgang av undervisningsopplegget. Du kan lese den, eller du kan gå rett til opplegget her: http://uttale.no/klasserommet/kort-lang.html

Sprett på konsonantene og dra ut vokalene: En gjennomgang

I andre slide sier og viser jeg hvordan man draaaar ut vokalen i ord som “si” og “mor”.

Slide 2

I tredje slide snakker jeg om at man spretter på konsonantene hvis det er flere av dem. Jeg har valgt denne fremgangsmåten i stedet for å fokusere på vokallengde, fordi det synes enklere for studentene å øve på. Lengde kan føles som en abstrakt mengde, mens trykk/sprett er enklere å få kontroll på.

Slide 3

Ordene “snakke” og “mamma” kan her danne samtale rundt forskjellen på å si og å snakke, og mor og mamma. I tillegg er det tatt med noen ord som har to forskjellige konsonanter, som “navn”, for å unngå at man tror det bare gjelder dobbeltkonsonanter.

Neste slide handler om trykksvak -e. Fremhev forskjellen på uttalen mellom første og siste ortografiske –e i “pene”. Det er ikke “peeeeneee”, men “peen’e”. Kanskje du vil gjøre et poeng ut av at den siste e-en «spretter» litt.

Slide 4

Her kan du fremheve viktigheten av å uttale den siste e-en. Det er forskjellen mellom infinitiv og presens, ubestemt og bestemt, entall og flertall. Mange lærere i begynnerkurs og/eller ved svakere progresjon hopper over denne sliden i begynnelsen.

Deretter følger 8 slides med 4 minimale par: gul/gull, pus/puss, man/mann, pen/penn, vin/vinn. Læreren uttaler ordene, klassen gjentar. Hvor mye tid man bruker her er selvsagt helt opp til den enkelte lærer.

Slide 7

Til slutt får studentene øve på ordene i par i formatet: Hva sier jeg? “Pus”. Du sier “pus”.

Senere i uka har læreren flere valg for å øve inn lydene. Du kan gi dem studentdiktat, kjøre en Kahoot! eller la dem holde opp lapper med det de tror er korrekt lyd. I mellomtiden kan de øve med flashcards.

Lykke til med undervisningen!

www.uttale.no

Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/

Har du lest…

Uke 10: Sau eller sei?

Uke 9: Køye eller koie?

Uke 8: Å — Ø

Uke 7: Æ — Ø

Uke 5: Retroflekser

Uke 3: Lus eller lys?

Uke 2: ʃylling eller çylling?

Uke 1: Vokallengde

Øv hjemme

Repetisjon i klasserommet

Bloggposter med litt mer teori:

Hva er en konsonant?

Hva er en vokal?

Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler

Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)

Like what you read? Give Cecilie Knudsen a round of applause.

From a quick cheer to a standing ovation, clap to show how much you enjoyed this story.