Retroflekser

Published in

Uttale.no

5 min readSep 27, 2017

En retrofleks er rett og slett en lyd som er laget med tunga bøyd oppover og bakover i munnen. Retroflekser er ikke de vanligste lydene i verdens språk, og det er i tillegg stor forskjell på hvordan de blir uttalt. Dette skal vi se på før vi tar en gjennomgang av undervisningsopplegget til slutt.

Hva er en retrofleks?
Det skjer ofte noe med lyder når de opptrer sammen med andre lyder som uttales på samme sted. Vanligvis blir den ene lyden slettet, som d i “nødt”. Både d og t uttales med tunga mot tannkammen, og det resulterer i at den ene lyden forsvinner. Dette skjer fordi språk av og til er ‘økonomisk’ og synes at å sprette med tunga en ekstra gang på tannkammen er helt unødvendig.

Når dette sammenfallet av uttale skjer sammen med en r, får vi som oftest en retrofleks i stedet for at den ene lyden slettes. Man kan se på det som at lydene smelter sammen og blir til en annen lyd.

Vi får ofte retrofleks når /r/ møter /t, d, s, n ,l/

Det er noen regler for når dette skjer. For eksempel kan ikke ɳ (barn) og ʈ (fart) komme først i et ord. Unntaket er når det blir retrofleks over ordgrenser. Si “Den er tung” i normalt tempo. Kjenner du at r-en i “er”flyter over i t-en i “tung”? Det er ikke lenger to lyder, men én, og denne lyden starter ordet “tung”.

Hvordan uttales retroflekser?
Retroflekser har en kompleks uttale med mye tungegymnastikk. Dette gjør lyden markert og uvanlig i språk. Bare 11 % av språkene i verden har retrofleks stopp (fart, ferdig), og selv innad disse 11 prosentene er det stor variasjon på uttale. For eksempel er tamilske retroflekser uttalt med tungespissen langt bak i munnen, noe som gir “the most retroflex of retroflex articulation”. Norske retroflekser, derimot, uttales med tungespissen ganske langt fremme.

Selv om retroflekser er vanskelige å lage, er de ikke ansett som vanskelig å høre (Hamann 2003).

Det finnes til og med variasjon i uttalen av norske retroflekser. I en undersøkelse fra 2008 fant Simonsen et al. at retroflekser i a-kontekst ga uttale lenger bak i munnen enn ved i-kontekst. På et sånt detaljnivå trenger vi selvsagt ikke å gå med våre studenter, men det kan være greit å vite at uttalen varierer en del.

Undervisningsopplegg

I denne omgang tar vi bare for oss to retroflekser, plosiven ʈ og nasalen ɳ. Tanken er å få på plass bevissthet rundt retroflekse lyder og kanskje noen kjernebegreper rundt uttalen av disse. Så returnerer vi til de andre etter hvert.

PowerPoint-presentasjon, Quizlets, elevdiktater og Kahoot! finner du på uttale.no.

For de fleste konsonantene finnes det ikke knagger som for vokalene, og læreren får en større jobb med å forklare uttalen. Det kan være vanskelig å forklare hva som foregår inne i en munn når man ikke kan peke og vise skikkelig. Tverrsnittene som er brukt her (fra CALST)er et forsøk på å gjøre denne delen litt enklere. Bruk gjerne et par minutter på å peke på de forskjellige delene av munnen. Da blir det lettere for elevene å følge forklaringene etterpå.

Den fremste ringen viser lepper, tenner og tannkammen. Ordet “tannkam” føles kanskje fremmed og merkelig å bruke, men jeg anbefaler at man tar det i bruk. Dette er et sted hvor mange konsonanter blir uttalt. Derfor kan et kjent, frekvent ord for dette stedet hjelpe både lærer og elev.

Her blir tannkammen referert til som “kulen”. Området bak denne “kulen” kalles postalveolar, og det er hit tunga må for å lage retroflekse lyder. Denne termen er det ikke nødvendig å lære elevene, men her blir det praktisk å ha “tannkam” som referansepunkt.

Etter et par runder med lytt — gjenta, presenteres et minimalt par: katt — kart.

Deretter går vi over til den nasale retrofleksen. De fleste språk har n-lyden, så det bør ikke være nødvendig å forklare den ytterligere. I denne presentasjonen brukes informasjonen fra forrige kontrast for å vise sammenheng og gjøre det kjappere og lettere å forklare:

Så kommer det et minimalt par, tun og turn:

Det er ikke så mange gode minimale par for disse lydene, så jeg inkluderte bare ett par per lydkontrast. I “ØV!” har jeg inkludert “fart” og det høyfrekvente og viktige ordet “barn”. Her kan man utfordre avanserte elever til å komme på andre ord som har disse retrofleksene!