Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 2: Vokaler
Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen
I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke undervisningsforslag. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.
Vokalsystemet i ukrainsk
I det følgende presenteres det ukrainske vokalsystemet i et sammenlignende perspektiv med norsk. Du kan lese mer om vokaler generelt og om de norske vokalene spesielt i dette blogginnlegget. Figuren under viser de seks vokallydene en finner i ukrainsk satt inn i IPA-firkanten. Ukrainsk skiller ikke mellom lange og korte vokaler slik norsk gjør, men de skiller mellom bløte og harde vokaler.
/i/ — jf. kort norsk /i/, «sinn»
/ɪ, ɨ/ — finnes ikke i norsk. Lyden /ɪ/ er en mellomting mellom kort norsk /i/ — «sinn» og /ɨ/, lyden en får når en uttaler norsk /ʉ/ — som i «lutt» –med leppene i samme posisjon som når en sier norsk /i/ som i «si».
/ɛ/ — jf. kort norsk /e/, «lett». Denne er litt åpnere enn e-lyden i norsk, den kan sies å ha en snev av æ-klang.
/u/ — jf. kort norsk /u/, «bodd»
/ɔ/ — jf. kort norsk /o/, «nådd»
/a/ — jf. kort norsk /a/, «hatt»
Vokaler — «harde»
Vokalene <а, е, и, і, о, у> benevnes enkelte steder som «harde». Disse vokalene uttales «rett fram», det vil si at de ikke har den innledende j-lyden som «bløte» vokaler har (se nedenfor). Fem av de harde vokalene overlapper relativt godt motsvarende korte norske vokaler. Lyder som mer eller mindre overlapper er markert med grått nedenfor. Radene som følger «Ukrainsk» viser vokalene skrevet som «store» og «små» bokstaver med det kyrilliske alfabetet. Raden «Norsk» viser hvordan bokstaven skrives når et ukrainsk ord translittereres til norsk. (NB: Språkrådet bruker <o,u> der vi bruker <å, o>.) Raden «IPA» viser den aktuelle lydverdien som bokstaven representeres. Lyder som overlapper med norsk, er satt i grå felt.
Vokaler — «bløte»
De fire bløte vokalene er <є, ї, ю, я>. «Bløte» vokaler uttales med en j-lyd først, «harde vokaler uttales uten denne j-lyden.
Disse kan også ses på som kombinasjoner av konsonanten й — /j/ og en vokal (й + а = я, й + е = є, й + і = ї, й + у = ю).
Tilegnelse av norske vokaler
Ukrainsk mangler altså følgende vokaler som finnes i norsk:
/y, yː/ — kort og lang y-lyd som «nytt, nyt»
/ʉ, ʉː/ — kort og lang u-lyd som «lutt, lut»
/ø, øː/ — kort og lang ø-lyd som «søtt, søt»
/eː/ — lang e-lyd som i «les»
/æː/ — lang æ-lyd som i «bær»
/ɑː/ — lang a-lyd som i «hat»
/uː/ — lang o-lyd som i «bor»
/o:/ — lang å-lyd som i «båt»
Merk at ukrainsk /ɛ/ — <e> — ligger mellom norsk /e/ og /æ/. En kan forvente at enkelte av lydene vil være vanskeligere enn andre, det gjelder spesielt de fremre rundede lydene /y, ʉ, ø/ i både lang og kort versjon. Forsøksvis kan en anbefale ukrainere å bruke lyden /ɪ/ — representert av bokstaven <и> dersom /y/ er vanskelig.
Uttalemål — vokaler
Tre uttalemål er sentrale når det gjelder vokaler:
1. Etablere kontrasten mellom lange og korte vokaler.
2. Tilegne seg norske vokaler som ikke har noen motsvarighet i ukrainsk.
3. Tilegne seg norske diftonger.
Lange og korte vokaler
Det er flere måter å jobbe med den viktige forskjellen mellom korte og lange vokaler i norsk. I dette blogginnlegget finner du en video som bygger på tanken om minimale par (for eksempel pus, puss). Arbeidet med lengdekontrasten kan også ta utgangspunkt i de seks vokalene som finnes i ukrainsk. Disse overlapper norsk med hensyn til kvalitet i så stor grad at de direkte kan brukes som korte norske vokaler. Den lydlige overlappingen kan demonstreres ved hjelp av følgende ukrainske ord som har sin homofone motsvarighet i norsk:
Ukrainsk har flere interjeksjoner som bare består av vokallyder, og disse kan brukes til å illustrere lang vokal i norsk.
Norske vokaler som ikke har noen motsvarighet i ukrainsk
I tillegg til den midtre /ʉ/, som uttales med innrundede lepper, må de to fremre rundede vokalene /y, ø/, begge uttalt med utrundede lepper, på plass. (Her er det viktig at en ikke lar seg lure av translitterasjonen «Kyiv». Bokstaven <y> tilhører en skriftlig konvensjon og referer ikke til vokalen /y/. Den er, som oversikten over vokaler viser, fraværende i ukrainsk se dette innlegget for mer om «Kyiv»).
Skillet mellom de fremre åpne /æ, æ:/ og de bakre åpne /ɑ, ɑ:/ må også etableres. Ukrainsk /a/ er mer fremre enn norsk /ɑ/, og norsk a-lyd må artikuleres med en mer bakre tungeposisjon. På den annen side må tunga skyves mer fram for /æ, æ:/.
Norske diftonger
Ukrainsk har ikke diftonger. Norske diftonger som inneholder vokalar som også finnes i ukrainsk, vil normalt være uproblematiske. Norske diftonger er fallende med det tyngste elementet først. Det er en del dialektal variasjon når det kommer til diftongene, så oversikten under er ikke fullstendig:
/ɑi/ som i ordet <hai>
/ei/ som i ordet <hei>. Uttales /æi/ av en del nordmenn
/øy/ som i ordet <øy>
/æʉ/ som i ordet <sau>. Uttales /øʉ/ av en del nordmenn
/oy/ som i ordet <oi>
/ʉi/som i «hui og hast» er ikke så vanlig. Det er heller ikke /ui/ som i «hoie»
Engelsktalende ukrainere vil kjenne diftongene /ai/ — «I», /ei/ — /hei/, /oy/ — «boy». Disse kan overføres til norsk selv om uttalen ikke er identisk med norsk. I tillegg til disse kommer de mer særegne norske /øy/, /æʉ/ — som uttales /øʉ/ av en del nordmenn — og de mindre vanlige /ʉi/ — som i «hui og hast» og /ui/ — som i «hoie». Du finner et undervisningsopplegg om diftonger i denne bloggposten.
Bloggposter om ukrainsk
Del 2: Vokaler
Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?
I boka Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.
I et kapittel i boka Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.
Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/
Takk til Jørgen G. Bosoni for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.
Har du lest om…
Bloggposter med litt mer teori:
Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler
Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler
Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)
Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?
Sang som veien til god undervisning
Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»? i Språkprat (2020)
