Hva bør vi øve på? Med ukrainsk som språkbakgrunn — Del 3: Konsonanter
Skrevet av Olaf Husby, tilrettelagt av Cecilie Slinning Knudsen
I en serie på fire bloggposter vil vi prøve å gi en kort fremstilling av den ukrainske fonologien med et spesielt blikk på hva som skiller seg fra norsk. Den første bloggposten gir et generelt overblikk over ukrainsk fonologi, mens de to påfølgende postene ser nærmere på vokalene og konsonantene i ukrainsk sammenlignet med norsk. Den siste posten går kort inn på prosodiske forhold. Postene avsluttes med å foreslå uttaleområder som du kan fokusere på i undervisningen, med henvisning til noen spesifikke undervisningsforslag. Husk å klikke på lenkene (ord med understrek) hvis du vil vite mer etter hvert som du leser.
Konsonantinventaret i ukrainsk
I det følgende presenteres det ukrainske konsonantinventaret i et sammenlignende perspektiv med norsk. Du kan lese mer om konsonanter generelt og om de norske konsonantene spesielt i dette blogginnlegget. Figuren under viser konsonantene i ukrainsk satt inn i en tradisjonell IPA-tabell som viser de ulike språklydene artikulasjonsmåte (loddrett) og artikulasjonssted (vannrett). Dentale/alveolare konsonanter kan være palataliserte, det vil si at de har en j-klang, eller ikke palataliserte. Grå felt i konsonantoversikten indikerer de 12 konsonantlydene som sammenfaller med norsk.
Oversikter over konsonantinventaret viser at ukrainsk har flere affrikater, det vil si konsonantlyder som starter med en plosiv som direkte går over i en frikativ uttalt på samme artikulasjonssted. En finner slike sekvenser i norsk også, jf. «vits» — /vits/ og «atsjo» — /ˈɑtʃu/. I norsk er det vanlig å beskrive dette som en sekvens av to ulike konsonanter, og ikke en affrikat.
Tabellen nedenfor viser det samme som den over, men her er de ulike bokstavene fra alfabetet satt inn. Dette kan brukes som hjelpemiddel dersom fonetiske symboler oppfattes som vanskelige. En kan peke på en bokstav og kommentere den tilhørende språklydens relasjon til norsk.
Konsonantene deles i «harde» (upalataliserte) og «bløte» (palataliserte). Rent fonetisk er /j/ en palatal approksimant. Den er ikke en palatalisert lyd, det vil si at den ikke er uttalt en med j-klang i tillegg til sitt vanlige artikulasjonssted. /j/ er en «basislyd» i seg selv, den er ikke et produkt av en påvirkning fra et annet sted. Av denne grunn plasseres /j/ sammen med «harde» konsonanter i oversikten nedenfor:
Nedenfor er konsonantbokstavene stilt opp etter den rekkefølge de har i alfabetet. De to øverste linjene viser majuskler og minuskler. Som en ser, er bokstavformene identiske med ett unntak < Б — б>. Linjen «Norsk» viser translitterasjon til norsk. IPA-linjene viser transkripsjon av språklydene. Lyder som overlapper med norske lyder er satt i grå felt.
Tilegnelse av norske konsonanter
Ukrainsk mangler følgende konsonantlyder sammenlignet med norsk:
I oversikter over lydinventar kan en finne at v-lyden beskrives som /w/ — stemt bilabial approksimant (jf. engelsk «what») eller /ʋ/ — stemt labiodental frikativ (en beskrivelse som også gjelder for norsk).
Uttalemål — konsonanter
Språklydene som er beskrevet ovenfor mangler i ukrainsk. De er sentrale i norsk og må mestres både produktivt og reseptivt av en person med god muntlig norskkompetanse.
Disse uttalemålene er sentrale når det gjelder konsonanter:
Etablere retroflekser
Etablere frikativer
Etablere aspirasjon
Nasalen /ŋ/
Retroflekser
Disse lydene uttales mede tungespissen bøyd oppover og litt bakover slik at tungespissen berører toppen av tannkammen eller området umiddelbart bak. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i /s/ og /ʃ/ som begge finnes i ukrainsk. /s/ har dental/alveolar uttale og er slik parallell med /t, d, n, l/, mens /ʃ/ uttales med tungespissen trukket mer bakover og slik vil den være parallell med /ʈ, ɖ, ɳ, ɭ /. Du finner et undervisningsopplegg om dette i denne bloggposten.
Lydene må øves
- inne i ord («borte») og i slutten av ord («lært»)
- over stavelsesgrense («snar+tenkt»)
- over ordgrense («har tatt»)
Lydene må mestres så godt perseptivt at språkinnlærerne er i stand til å utlede at i sekvensen [hɑˈʈʰɑt] står verbet «å ha» i presens (/ʈ/ er et produkt av sammensmelting av /r/+/t/), mens verbet i sekvensen [hɑˈtʰɑt] står i infinitiv («(skal) ha tatt»). Ukrainsktalende som lærer seg norsk i områder med dorsal /r/ — skarre-r — eller i områder med tungespiss-r, men uten retroflekser, trenger ikke å kunne uttale retrofleksene, men de må altså kunne skilles fra motsvarende dentale lyder /t, d, n, l/.
Frikativer
Frikativen /ç/ bør etableres som en kontrast til /s/ og /ʃ/. En måte å gjøre det på er å starte med /i/, lage passasjen mellom tunga og den harde ganen så trang som mulig (men med åpning) og «slå av stemmen». Språklærlingen kan prøve å løfte tunga så høyt opp at /ç/ lages. Tungespissen skal stå bak fortennene i underkjeven. En kan alternativt starte med /j/ og gjøre samme prosess. I dette blogginnlegget finner du mer om denne lyden.
Aspirasjon
Aspirasjon skyldes at luft fortsetter å strømme ut fra lungene når det er dannet et lukke i munnhulen og når passasjen gjennom nesehulen er stengt, f.eks. under artikulasjon av /p, t, k/. Læreren bør demonstrere dette trekket tydelig, og språklærlingen kan selv forsøk å registrere aspirasjon av /p/ ved å holde håndbaken mot munnen — eller et stearinlys med flamme eller en papirstrimmel. Mangel på aspirasjon kan føre til at /p, t, k/ vil oppfattes som /b, d, ɡ/. I det minste vil fraværet være et bidrag til tale med ukrainsk aksent som innlæreren bør bevisstgjøres. Et undervisningsopplegg om forskjellen mellom /p/ (aspirert) og /b/(stemt) finnes på denne sida.
/ŋ/
Normalt er dette en lyd som allerede mestres, men den vil hos de med ukrainsk språkbakgrunn sannsynligvis «automatisk» bli etterfulgt av lydene /k/eller /ɡ/. Dette skjer i noen norske dialekter, noe som er et argument for ikke å arbeide med å artikulere en «rein» /ŋ/. På den annen side kan uttalen av /ŋɡ/ og /ŋk/ være et bidrag til uttale med ukrainsk aksent som innlæreren også bør bevisstgjøres.
Bloggposter om ukrainsk (lenker kommer)
Del 3: Konsonanter
Vil du lære mer om uttaleundervisning og andrespråksfonologi?
I boka Uttaleundervisning: Fra teoretisk innsikt til praktisk anvendelse i klasserommet av Cecilie Slinning Knudsen og Olaf Husby, gir en innføring i uttalerelaterte problemstillinger som lærere bør kjenne til, og den inneholder konkrete tips og opplegg til uttaleundervisning. Boka tar for seg uttalefenomener i språk generelt og norsk spesielt.
I et kapittel i boka Andrespråksopplæring for nyankomne ungdommer: Tilnærminger for mestring og myndiggjøring har Cecilie Slinning Knudsen bidratt med et kapittel om uttaleundervisning som problematiserer om lærer og innlærer skal jobbe mot å oppnå «innfødtlik», aksentfri uttale eller om målet heller bør være å utvikle funksjonell uttale. Bevisstgjøring av valg og muligheter for innlæreren står sentralt i kapittelet.
Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/
Takk til Jørgen G. Bosoni for verdifulle kommentarer til disse innleggene. Alle gjenstående feil eller uklarheter er forfatternes egne.
Har du lest om…
Bloggposter med litt mer teori:
Hva bør vi øve på? Mandarin Del 1: Vokaler
Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler
Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)
Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?
Sang som veien til god undervisning
Hva er egentlig forskjellen mellom «u» og «y»? i Språkprat (2020)
