Hva tenker norsklærere om uttaleundervisning?

Published in

Uttale.no

8 min readJul 31, 2018

Filosofien bak undervisningsoppleggene i uttale.no er at det skal være meningsfylt læring. Tanken er at meningsfylt læring gir elevene motivasjon for å lære fordi de ser umiddelbar nytte av undervisningen. En annen viktig forutsetning er at lærerne også ser nytten. Hvis du ikke tror på det, bruker du det ikke! Mens jeg forberedte seminarer og forelesninger for lærere og lærerstudenter, brukte jeg derfor en del tid på å underbygge denne påstanden slik at dere også skal se nytten.

Som en ekte humanist begynte jeg å lete etter bevis som ville legitimere faget mitt og vise at uttaleundervisning fortjener tid i klasserommet. I denne kildejakten kom jeg over følgende observasjon i en undersøkelse: lærere i engelsk som andrespråk underviser sporadisk i uttale, de er tilbakeholdne med eksplisitt undervisning, men retter feil etter hvert som de dukker opp. Hvor mye, hvordan og med hvilket fokus kommer helt an på den enkelte lærer. (Thomson & Derwing 2014: 78)

Naturlig nok ble jeg nysgjerrig på om dette var overførbart til lærere i norsk som andrespråk, så jeg laget en kort undersøkelse som jeg postet i en lukket facebookgruppe for denne gruppen lærere. 44 lærere svarte, og de malte et mer optimistisk bilde av uttaleundervisning enn lærerne i engelsk fra undersøkelsen. Henholdsvis 68 % og 18 % underviser i uttale bortimot hver dag eller ukentlig, og ingen rapporterte å aldri undervise i uttale.

De fleste lærerne kom fra grunnskolen/videregående (47 %) eller voksenopplæringa (38 %). Noen kom fra universitetet (6 %), private tilbydere (3 %) eller annet (6 %). 44 svar er et lite utvalg man vanskelig kan generalisere utifra. Vi skal derfor heller se nærmere på noen interessante utsagn som kom frem i undersøkelsen. Et eksempel er dette som trekker frem hvor viktig uttalekunnskaper er for flere sider av språket:

God uttale hjelper ikke bare det muntlige språket (som også får mye hjelp av kontekst og felles/konkrete referanser) — det er helt avgjørende for god leseflyt og for å forstå norsk rettskriving. (Anonym lærer)

Uttaleundervisningens effekt

På spørsmålet “Hvis du ikke underviser spesielt mye i uttale: Hvorfor ikke?”, var det kun én som svarte “Jeg mener at det ikke er nyttig.” Jeg vender meg til forskningen og spør: Er det nyttig? Uttaleundervisning har begynt å få mer fokus i forskningsmiljøet. Det har ikke blitt gjort så mange studier i klasserommet (intervensjonsstudier) ennå, og fokuset har til dels vært forskjellig, men vi har nå noe å støtte oss på når vi skal svare på dette spørsmålet.

I en metastudie om uttaleundervisning fra 2014 kan vi lese at å gjøre elevene oppmerksom på utfordrende områder og hva disse består av, har signifikant effekt på innlæringen:

What we can confidently conclude is that explicit instruction of phonological forms can have a significant impact, likely because it orients learners’ attention to phonetic information, which promotes learning in a way that naturalistic input does not (Thomson & Derwing, 2014:14)

Når skal vi sette i gang med undervisningen? Kritisk alder til side, Derwing & Munro (2015) peker på at fonologisk utvikling er mest aktiv i de første seks månedene til første året med aktiv trening og/eller eksponering for språket. Det å starte tidlig bygger i tillegg den språklige selvtilliten og gir forsterket forståelighet. (s. 99)

Det viktigste er at de som lærer tør å snakke, slik at de får øve seg. Riktig uttale må komme med tid! (Anonym lærer)

Påstanden fra læreren er ikke feilaktig, men det synes å være produktivt å i alle fall sette et lite fokus på uttaleområder helt i begynnelsen.

Hvordan undervise i uttale?

Det anbefales altså at læreren hjelper å identifisere problemene ved hjelp av eksplisitt instruksjon først (Thomson & Derwing, 2014:14; Derwing & Munro 2015:104). Jeg har gått inn for å gjøre denne eksplisitte undervisningen meningsfull, som skrevet om i denne bloggposten i Språkprat. Alfa og omega for vellykket uttaleundervisning er det som denne læreren trekker frem:

I et klasserom der man eksperimenterer med lyder og man ikke er redd for å dumme seg ut er det lettere å få gode resultater. (Anonym lærer)

Etter den lærerstyrte, eksplisitte instruksjonen, bør elevene få øve selv. Dette bør skje både hjemme og i klasserommet (se under for mer om dette).

Noen elever synes det er unyttig og til og med skadelig for dem å øve på uttale med de som ikke snakker morsmålsnorsk. Forskning har derimot vist at tilbakemelding fra klassekamerater (peers) legger til rette for læring. De får mer og grundigere tilbakemelding fra klassekamerater enn fra morsmålsbrukere og det er ofte et samarbeid for å komme frem til et riktig resultat. Tilbakemeldinger fra klassekamerater har vist positiv innvirkning på L2-læring (Lyster et al. 2013).

[J]eg prøver å finne balansen mellom innholdet og uttalen. Hvis jeg korrigerer elevene hele tiden, blir de distrahert og klarer ikke å levere innholdet. (Anonym lærer)

Det er absolutt en kunst dette å finne balansen på korrigering i klasserommet. Denne balansen er noe man må finne etter hvert, men det er viktig å merke seg at de fleste voksne elever ønsker korreksjoner og tilbakemeldinger. En ryddig oversikt over forskning på dette området kan du finne på side 4 i denne pamfletten fra Cambridge University press.

Hvor ofte bør man undervise i uttale?

Det skal ikke så veldig mye til, tilsier forskningen (Thomson & Derwing 2014: 93). Bare litt uttaleundervisning kan gi uttelling, og da gjerne med bevisstgjøring av uttalen. Undervisningsoppleggene på uttale.no legger opp til 10–15 minutter fokus på uttale per økt. De er bygget opp etter PPP-prinsippet (presentere, øve (practice) og produsere) og legger opp til flere runder med øving og produsering senere.

Ved grundig og systematisk uttaleundervisning fra start opplever jeg at elevene blir bedre i både lesing og skriving. (Anonym lærer)

Hva er systematisk undervisning? Det kommer selvsagt an på klassen, men det bør være et mål om å gjøre noe uttalerelatert hver dag. Et eksempel, men ikke en absolutt oppskrift, kan være (se mer om de forskjellige typene repetisjon her):

Det er viktig at man stadig sirkler seg tilbake til uttaleområder man har undervist i tidligere. I de fleste øvelser kan man blande inn tidligere lyder for å repetere dem sammen med de nye lydene. Battleships er et eksempel på en morsom repetisjonsøvelse som dekker flere lyder.

Hva bør man fokusere på?

Fokuset kan deles inn i “ovenfra og ned” og “nedenfra og opp”, men i motsetning til hva man til tider kan få inntrykk av, trenger det ikke være enten-eller. For selv om mange, med rette, synes at fokuset skal være på kommunikasjonsferdigheter og ikke enkeltlyder, er det hverken bortkastet eller skadelig å bruke noen minutter på lydlære i tillegg.

Derwing og Munro (2015) bruker begrepet “progression of foci” om den linja jeg personlig har lagt meg på i undervisningen. Man begynner med de minste delene, lydene og enkel intonasjon, og utvider etter hvert med større fokus på blant annet intonasjon (s. 99f).

Hva gjør andre lærere? To av dem skriver:

[E]levene er fra nivå 1 til 3 i samme gruppe. Dette gjør det vanskelig å kjøre felles opplegg og ha systematikk i uttale. Men jeg liker å tro at alle får noe ut av oppleggene. (Anonym lærer)
Tar stort sett bare opp de uttaleutfordringene som a) gjør elevene vanskelige å forstå eller b) gjelder flere elever. (Anonym lærer)

Det er ikke til å komme unna at heterogene klasserom gjør uttaleundervisning utfordrende. Da jeg begynte i voksenopplæringen etter endt mastergrad, var min store plan og ambisjon å skape tilrettelagt uttaleundervisning for hver eneste elev. Jeg hadde lært om kontrastive analyser og hadde godt grep om både fonetikk og fonologi. Jeg hentet bunken med mapper og begynte å notere ned morsmål og områder å jobbe med. Oppgaven vokste seg fort så stor at jeg innså at slaget var tapt før det var begynt.

I tillegg er det ikke gitt at alle fra samme morsmål har problemer med de samme lydene. Jo visst kan en regne med at somaliere vil ha problemer med aspirasjon, men det vil være individuell variasjon i hvor vanskelig det er å tilegne seg forskjellen.

Noen områder har de aller fleste problemer med, som for eksempel æ— lyden, y,u,o og den mye diskuterte sj/tj-forskjellen. Disse kan med fordel gås gjennom og øves på i plenum. For andre, mer språkspesifikke, forskjeller kan man sette sammen morsmålsgrupper eller gi individuell veiledning ved behov. Et eksempel er forskjellen i-e som de med arabisk med morsmål kan oppleve som problematisk.

Det er generelt for lite stoff for trening av uttale. Pga blandete klasser hos oss er det også vanskelig å tilrettelegge slik at de som trenger mye får nok. Savner gratis nettkurs i uttale. (Anonym lærer)

Dette opplevde jeg også, så jeg begynte å utvikle mitt eget opplegg. Etter et par år kom ideen om uttale.no. Det er langt ifra tilstrekkelig, hverken med tanke på innhold eller variasjon, men det er en start som jeg er glad for at andre også har fått glede av.

Uttaleundervisning i lærerutdanningene

Forskning tilsier, ikke overraskende, at lærere drar fordel av utdanning innen uttaleundervisning (Derwing & Munro 2015:80f). Likevel er dette noe flere lærere savner:

[Ø]nsker meg videreutdanningskurs i uttale, gjerne med en logoped. Syns det mangler i de fleste videreutdanningsemnene innen dette feltet (Anonym lærer)

Et spørsmål om utdanningsbakgrunn ble derfor inkludert i undersøkelsen. Det er dessverre ikke et tilstrekkelig antall besvarelser til å trekke noen slutninger rundt sammenheng mellom utdanning og trygghetsfølelse/kompetanse i å undervise i uttale, men resultatene ble som følger:

Hva bør så en slik undervisning inneholde? Hvor stor teoretisk innsikt bør en lærer ha? Emnet for uttaleundervisning ved NTNU, hvor jeg underviser høsten 2018, forsøker å dekke både teoretisk innsikt, historisk overblikk og gi ferdigheter for både analyse av mellomspråk og utvikling av undervisningsopplegg. Spesielt det siste oppleves av noen som et neglisjert område:

Norsk som andrespråk på [studiested] . Fikk lite didaktiske tips til hvordan drive m uttaleundervisning. Mye om at det er viktig. (Anonym lærer)

Jeg hører dere, og jeg ser at jeg har en jobb å gjøre. Jeg skal gjøre mitt beste!

Har du lest om…

ʃylling eller çylling?

Vokallengde

Øv hjemme

Repetisjon i klasserommet

Bloggposter med litt mer teori:

Hva er en konsonant?