Uke 2: ʃylling eller çylling?

I uke 2 kaster vi oss over en av nordmenns mest diskuterte lydforskjeller, ʃ — ç.
Som med vokallengde, er denne forskjellen også viktig for både uttale og staving. Derfor er denne forskjellen et naturlig valg i uke 2 av et nybegynnerkurs. I dette blogginnlegget ser vi først litt på lydenes historie og utvikling, før undervisningsopplegget presenteres slide for slide.

Historikk

Uttalen av ç varierer fra dialekt til dialekt. Det begynner også å bli aldersavhengig noen steder hvorvidt man skiller mellom ʃ — ç i det hele tatt. Mæhlum m.fl. (2008) skriver at det bare var 2, 5 % sammenblanding av ʃ — ç i Bergen i 1977, mens hos bergensere født på 80-tallet har det blitt hele 59,6 % sammenfall. Endringa går ganske raskt for å være ei språkendring, men en eventuell fullstendig endring på landsbasis er ikke forventet før i 2200.

ç er en sjelden lyd, og når en lyd er sjelden, er det som oftest fordi den er vanskelig å få til.

Mange føler likevel at det går for raskt og skulle nok ønske at vi beholdt forskjellen. Da kan det være interessant å vite at for 700 år siden hadde vi hele seks forskjellige lyder for dette minimale paret (ibid). Når ʃ og ç nå til slutt er på vei til å bli slått sammen, er det den femte sammenblandingen i rekken.

Hvorfor ble det sånn?

ç er en sjelden lyd, og når en lyd er sjelden, er det som oftest fordi den er vanskelig å få til. I Europa finner vi ç kun i tysk, svensk og norsk. I en artikkel fra 1994 skriver Eric Papazian om sammenblandingen, og han trekker frem de artikulatoriske vanskelighetene med lyden. Han skriver at ç jevnt over er en av de siste lydene de med norsk som morsmål lærer seg å uttale riktig. For flere og flere ender altså dette med komplett sammenfall.

Om denne holdninga brer seg, kan det se stygt ut for kje-lyden på lengre sikt.(Papazian, Språknytt 2/1994)

Hva gjør at ungdommene ikke tar seg bryet med å tilegne seg forskjellen mellom lydene? I 1994 mente Papazian at sammenblandingen var et individuelt fenomen, men bemerket at det kanskje begynte å bli en norm i noen grupper. Språkendringer starter ofte i ungdomsmiljøer hvor noen i en sterk sosial posisjon har “avvikende” uttale. Av og til ender slike endringer opp med å bli forlatt av brukerne etter hvert som de vokser opp, og fenomenet blir et såkalt ungdomsspråk. Hvorvidt dette er tilfelle her, er for tidlig å si, men historisk sett ser det dårlig ut for tj-tilhengerne.

I Europa finner vi ç kun i tysk, svensk og norsk.

Blir det kaos og katastrofe om disse lydene ender opp med å sammenfalle fullstendig? Nei, mener Simonsen og Moe. Det er bare 22 minimale par med denne lydforskjellen, og kontekst kan løse eventuelle meningsmysterier. Som andrespråkslærer velger jeg likevel å undervise i denne forskjellen, først og fremst fordi den er til så stor hjelp i rettskrivingen.

Undervisningsopplegget slide for slide

Jeg er sunnmøring og uttaler ç ganske “tjukt”, men i PowerPointen har jeg forklart den innenfor østnorske rammer. I Quizleten, derimot, har jeg latt den sunnmørske affrikaten ta overhånd. Jeg tror dette gjør det enklere for noen studentgrupper både å høre og uttale forskjellen. Dette er mitt pedagogiske valg, men du står selvsagt fritt til å forkaste det fullstendig! :)

Forskjellen mellom ʃ — ç er viktig for både uttale og staving

Det gjøres fortløpende en liten endring i PowerPointene denne høsten, basert på tilbakemeldinger fra lærere ved voksenopplæringene. De noe vanskelige artikulasjonsforklaringene byttes ut med forhåpentligvis enklere instruksjoner. All videre tilbakemelding er velkommen!

Slide 3 — En tagg for sj-lyden

Som jeg har snakket om på konferanser før, så var det denne taggen som viste meg at jeg var inne på noe. Studentene mine brukte denne bevegelsen for å forklare hvilken lyd de mente lenge etter at vi hadde gått gjennom forskjellen. Den er effektiv og illustrerer lyden godt!

Toglyd ble valgt som kontrast til hysjing:

Slide 5 — En tagg for tj-lyden

Denne taggen vil forhåpentligvis dekke de fleste uttalene av tj-lyden i Norge. Den gir rom for noe variasjon, men illustrerer likevel godt forskjellen mot hysjing.

Lysbilde 6 til 11 er minimale par man går igjennom i plenum. Lytt — uttal — lytt — uttal.

Deretter følger 7 slides med reglene for når man sier sj og når man sier tj.Du kan stoppe her hvis du ikke ønsker å gå inn på de forskjellige reglene for når man bruker lydene. Det kan være greit for elever med sakte progresjon å heller komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Slide 16 — sj-lyd med rs-staving

Til slutt øves lydene inn i par.

Slide 20 — Studentene kan øve i par

Nå er det bare å sende studentene hjem for å øve med Quizlet, og så repetere i klasserommet etter noen dager.

Lykke til med undervisningen!

www.uttale.no

Lik oss på Facebook: https://www.facebook.com/uttaleno/

Har du lest…

Uke 9: Køye eller koie?

Uke 8: Å — Ø

Uke 7: Æ — Ø

Uke 5: Retroflekser

Uke 3: Lus eller lys?

Uke 2: ʃylling eller çylling?

Uke 1: Vokallengde

Øv hjemme

Repetisjon i klasserommet

Bloggposter med litt mer teori:

Hva er en vokal?

Hva bør vi øve på? Arabisk Del 1: Vokaler

Meningsdrevet uttaleundervisning, i Språkprat (2017)