ʃylling eller çylling?

Published in

Uttale.no

5 min readSep 3, 2017

I denne bloggposten kaster vi oss over en av nordmenns mest diskuterte lydforskjeller, ʃ — ç.
Som med vokallengde, er denne forskjellen også viktig for både uttale og staving. Derfor er denne forskjellen et naturlig valg i uke 2 av et nybegynnerkurs. I dette blogginnlegget ser vi først litt på lydenes historie og utvikling, før undervisningsopplegget presenteres slide for slide.

Historikk

Uttalen av ç varierer fra dialekt til dialekt. Det begynner også å bli aldersavhengig noen steder hvorvidt man skiller mellom ʃ — ç i det hele tatt. Mæhlum m.fl. (2008) skriver at det bare var 2, 5 % sammenblanding av ʃ — ç i Bergen i 1977, mens hos bergensere født på 80-tallet har det blitt hele 59,6 % sammenfall. Endringa går ganske raskt for å være ei språkendring, men en eventuell fullstendig endring på landsbasis er ikke forventet før i 2200.

ç er en sjelden lyd, og når en lyd er sjelden, er det som oftest fordi den er vanskelig å få til.

Mange føler likevel at det går for raskt og skulle nok ønske at vi beholdt forskjellen. Da kan det være interessant å vite at for 700 år siden hadde vi hele seks forskjellige lyder for dette minimale paret (ibid). Når ʃ og ç nå til slutt er på vei til å bli slått sammen, er det den femte sammenblandingen i rekken.

Hvorfor ble det sånn?

ç er en sjelden lyd, og når en lyd er sjelden, er det som oftest fordi den er vanskelig å få til. I en artikkel fra 1994 skriver Eric Papazian om sammenblandingen, og han trekker frem de artikulatoriske vanskelighetene med lyden. Han skriver at ç jevnt over er en av de siste lydene de med norsk som morsmål lærer seg å uttale riktig. For flere og flere ender altså dette med komplett sammenfall.

Om denne holdninga brer seg, kan det se stygt ut for kje-lyden på lengre sikt.(Papazian, Språknytt 2/1994)

Hva gjør at ungdommene ikke tar seg bryet med å tilegne seg forskjellen mellom lydene? I 1994 mente Papazian at sammenblandingen var et individuelt fenomen, men bemerket at det kanskje begynte å bli en norm i noen grupper. Språkendringer starter ofte i ungdomsmiljøer hvor noen i en sterk sosial posisjon har “avvikende” uttale. Av og til ender slike endringer opp med å bli forlatt av brukerne etter hvert som de vokser opp, og fenomenet blir et såkalt ungdomsspråk. Hvorvidt dette er tilfelle her, er for tidlig å si, men historisk sett ser det dårlig ut for tj-tilhengerne.

I Europa finner vi ç kun i tysk, svensk og norsk.

Blir det kaos og katastrofe om disse lydene ender opp med å sammenfalle fullstendig? Nei, mener Simonsen og Moe. Det er bare 22 minimale par med denne lydforskjellen, og kontekst kan løse eventuelle meningsmysterier. Som andrespråkslærer velger jeg likevel å undervise i denne forskjellen, først og fremst fordi den er til så stor hjelp i rettskrivingen.

Undervisningsopplegget slide for slide

Jeg er sunnmøring og uttaler ç ganske “tjukt”, men i PowerPointen har jeg forklart den innenfor østnorske rammer. I Quizleten, derimot, har jeg latt den sunnmørske affrikaten ta overhånd. Jeg tror dette gjør det enklere for noen studentgrupper både å høre og uttale forskjellen. Dette er mitt pedagogiske valg, men du står selvsagt fritt til å forkaste det fullstendig! :)

Forskjellen mellom ʃ — ç er viktig for både uttale og staving

Det gjøres fortløpende en liten endring i PowerPointene denne høsten, basert på tilbakemeldinger fra lærere ved voksenopplæringene. De noe vanskelige artikulasjonsforklaringene byttes ut med forhåpentligvis enklere instruksjoner. All videre tilbakemelding er velkommen!

Som jeg har snakket om på konferanser før, så var det denne taggen som viste meg at jeg var inne på noe. Studentene mine brukte denne bevegelsen for å forklare hvilken lyd de mente lenge etter at vi hadde gått gjennom forskjellen. Den er effektiv og illustrerer lyden godt!

Toglyd ble valgt som kontrast til hysjing:

Denne taggen vil forhåpentligvis dekke de fleste uttalene av tj-lyden i Norge. Den gir rom for noe variasjon, men illustrerer likevel godt forskjellen mot hysjing.

Lysbilde 6 til 11 er minimale par man går igjennom i plenum. Lytt — uttal — lytt — uttal.

Deretter følger 7 slides med reglene for når man sier sj og når man sier tj.Du kan stoppe her hvis du ikke ønsker å gå inn på de forskjellige reglene for når man bruker lydene. Det kan være greit for elever med sakte progresjon å heller komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.